De superrike

Våre superkapitalister har lav samfunnsforståelse, men mye forargelse.
Nå venter vi på Ulltveit-Moes kronikk hvor han fordømmer de rike som har lurt unna skatt i HSBC-banken i Sveits. Adskillige millioner er plassert ute av syne.
Hvor er Ulltveit-Moes forargelse, mon tro? Eller FIFAS eldste menn som har tilranet seg millioner på millioner på fotballfolkets vegne. Hvor er hans sterke og klare angrep på vennenes grådighet?
Først og fremst, hvor er hans moralsyn knyttet til de mange og rike aksjeeierne i verdensomspennende konsern, som plasserer sine firma i skatteparadiser, godt hjulpet av de store regnskaps- og revisjonsfirmaene?

Kristin Clemet synes det er greit at de rike blir litt, men bare litt rikere her i landet. Ulltveit-Moe synes grekerne er late og kan steke i sitt eget fett.

Alle vi andre lurer på hva slags samfunnssyn de veldig rike representerer i vårt eget land. Så langt har vi bare hørt at de offentlige velferdstjenestene skal dekke opp for påståtte tap på de rikes investeringer.

Regjeringen og de rike vil gjerne at flest mulig av våre helse- og sosialtjenester skal over på private hender. Da må Ulltveit-Moe og hans venner opptre i offentligheten med større alvor. Et alvor hvor de ber om reguleringer som kan holde grådigheten i sjakk.

Alle vi andre har sluttet å tro på at skattelette til de rikeste vil gi flere og bedre arbeidsplasser og ny utvikling av spennende industrier. England har akkurat publisert en undersøkelse som viser at næringslivet IKKE gir tilbake til samfunnet økte inntekter. Tvert om ser det ut til at samfunnet støtter næringslivet direkte og indirekte uten at den forventede avkastning er synlig; the Guardian 8 juli 2015.

image

Er det slik det enkelte lands gjeld oppstår? Er et slik at næringslivet tapper penger som beriker aksjeeierne, slik at skattebetalerne må dekke opp underskuddet?
Er det slik at vårt skattesystem har hjulpet Norge så langt?
Er det slik at Ulltveit-Moe, Kristin Clemet og vennene i regjeringen synes at vi har en samfunnsvev hvor de rikeste bør få mere, at de rikeste bør beskyttes mot risiko slik TISA legger opp til?
Er det slik at de rikeste ser ut til å bringe med seg korrupsjon?

Er det slik at vi alle kunne be Ulltveit-Moe se seg i speilet, bli mere opptatt av å se samfunnet som noe annet enn en markedsplass hvor de rike forfølger de fattige?
Er det mulig for Ulltveit-Moe og vennene å bidra med kulturbygging av et annet slag, bygging av en samfunnskultur som har felleskapet og enkeltmenneskets beste for øye?
Tenke to tanker samtidig, sier vi andre. Bruk dine talenter til beste for andre og gjerne deg selv, men uten å tråkke på eller dra andres verdighet i tvil.

Alle vi andre ser at de rikeste griper pengene og ser hånlig på de fattige. Vi liker det ikke. Vi drister oss til å spørre: Hvem skal gå på barrikaden å kreve at rikdommen til verdens rikeste kan brukes til de alminnelige, mange grekere som trenger akkurat nå noe til livsopphold for eksempel. De rikes rikdom er langt på vei en stjålet rikdom. Ulltveit-Moe har en gyllen anledning til å snu sine kanoner en annen vei enn å rette dem mot de fattige. Ulltveit-Moe fornekter verken seg selv eller nære kolleger.

Hellas er gjeldstruet, svaret er at den vanlige mann og kvinne skal betale. Men hva er spørsmålet? Hvem har tjent mest på den gjelden som er opparbeidet? Igjen har mangemillionærene trukket til seg penger og sanket rikdom som er vel plassert i utlandet.
De fleste har fått med seg at Hellas har hatt dårlige samfunnssystemer. Banker har allikevel vært svært villige til å ta den risikoen å låne penger til Hellas i håp om å ta tilbake fortjeneste. Selv Spetalen er tydelig når han sier at storparten av disse tapene burde investorene ta.

Og EU sier, som Ulltveit-Moe sier, og som de superrike sier: Jeg vil ha tilbake pengene mine. Jeg vil bli enda rikere, selv om det går utover de som lite eller ingenting har.

Ulltveit-Moe kunne for en gangs skyld ha sett seg rundt i den store verden. Han kunne ha spurt om det er andre enn pensjonister og uføre som kan dekke opp de økonomiske tapene. Han vet som oss andre at de store verdensomspennende kjedene som Starbucks, Amazon og andre kunne ha betalt skatt istedenfor å øke aksjeeiernes inntekter. Den franske økonomen Piketty har gitt oss faktakunnskap om hvordan rikdommen fordeler seg i samfunnet. Vi hadde alle tjent på at de rikeste ble litt mindre rike.

Det ligger noen enkle omfordelingsmuligheter tilgjengelig. De store og rike, de veldig rike, kan bidra. Det er slett ikke umulig. Det krever en annen type moralsk forargelse enn Ulltveit-Moe sin, den forargelsen som peker på rikdommens muligheter til å gjøre det gode, det som tjener de mange. Ulltveit-Moe vil fortsatt ha til salt i maten.

Pensjonistene i Hellas, de fattige, de syke OG ungdommen kunne se inn i en annen fremtid hvis de superrike slo seg sammen og dekket gjelden. De har i motsetning til alle andre råd til det. De sitter på verdens rikdom.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
#finanseliten

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

.

Storbritannia: Taxpayers are handing businesses £93bn a year – a transfer of more than £3,500 from each household in the UK.
.
Investor og industrieier Jens Ulltveit-Moe sammenligner folkeavstemningen i Hellas med Hitlers herjing i Østerrike. – Dette er blitt en kamp om demokratiet, sier han.
.
Idrettpampenes Mekka: Sveits lokker verdens mektigste idrettsorganisasjoner med minimal skatt, få krav om innsyn i virksomheten og en korrupsjonslovgivning som er lite streng.
.
Spekulantene som har lånt Hellas penger må få smake pisken, mener investor Øystein Stray Spetalen.
.
AP-leder Jonas Gahr Støre mener Hellas-analysen til milliardær Ulltveit-Moe er fullstendig skivebom. Også toppøkonomer i inn- og utland har et helt annet syn enn superinvestoren.
.

Norge må hjelpe Hellas, sier professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI Arne Jon Isachsen: “Å få ned Hellas’ gjeld må være en del av løsningen på krisen i Europa. Her må Norge bidra.”