Det gode menneske fra Sezuan

De store merkelappene klistrer seg fast til venstre og høyre.
Til venstre hører de gode, moralposørene og kollektivistene, alle som hindrer enkeltmenneskets utvikling og glede over å mestre.
Til høyre de som er opptatt av seg selv, sin egen mulighet til lykke og velstand, først meg selv og så meg selv.
Det kan umulig være så enkelt i politikkens sfære. Eller sitter merkelappene løst og ledig? Enhver som er plassert til høyre eller venstre er plassert. Utsagn, påstander og meninger havner i en stor gryte, rumlingen blir verken sett eller hørt.

Spørsmålet er, hva og hvem er jeg? En av mange i vårt lille samfunn, som tenker at det er mennesker født inn i denne verden med mindre forutsetninger og færre ressurser, som trenger oss andre. Det er enda flere i vårt lille samfunn som lever liv med familie og venner som aldri havner på forsiden i DN. Det er mange i vårt lille samfunn som trenger den tryggheten som gis av tilgang til velferds- og helsetjenester uten å se i lommeboken. De fleste i vårt lille samfunn ønsker at skole og utdanning skal være til alle barn og unge som ønsker det. Dette kalles for venstresidens argumenter, selv om de fleste på høyresiden gir uttrykk for det samme.

Det som fanger oppmerksomheten er at metoden for å beholde de gode samfunnsordningene ser ut til å være grunnleggende forskjellige til høyre og venstre.
Det er utfordrende for den klare tanke å se hvordan et markedsbasert system kan ivareta de universelle ordningene som er uavhengige av den enkeltes økonomi. Hvordan sikre at samfunnsøkonomien målrettes til de viktigste tjenestene?
Trenger så mye av overskuddet å gå til enkeltinvestorer som ikke pløyer midlene tilbake, men bygger egne formuer? Det er vanskelig å se at markedets investorer har egenpålagte regulatorer slik at menneskenes behov sitter i førersetet.
Det er denne forskjellen mellom et samfunn overlatt til private firmaer eller styrt av demokratisk folkevalgte som gjør den store forskjellen.

På ett område ser det ut til at venstre og høyre blir ett og det samme. Det omhandler krigsindustrien, som synes å spise sine egne barn. I ettertid spørres det om dagens omfattende kriger og konflikter har sine egentlige beslutningstakere i krigsindustriens styrerom, en industri som rammer uskyldige, ofte de fattigste uten noen stemme. En verdensomspennende industri, hvor verdens få mangemilliardærer henter ut fortjenesten.
Det Gode mennesket kommer verken fra høyre eller venstre, hvor kommer det fra?

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
#Brecht #krigsindustri

image