OM Å GJETE KONGENS HARER

Det er en forskjell på å drive en skobutikk og en barnehage. Og den aller største forskjellen ligger i formålet med driften. Skobutikken skal nøkernt sett selge røde og gule sko med et overskudd som gleder eierne. Barnehager har barn som fokus, og driften skal lage ‘duglege’ og glade barn.

Mange undres over at det er mulig å tjene penger, mange penger på å drive barnehage. Store oppkjøpsfond kjøper barnehager og skaffer millioninntekt til sine aksjeeiere. Hvordan er dette mulig?

I dag er oppfatningen at det handler om kommunen og bydelens evne til å føre kontroll. Det må sørges for rutiner som gjør at alle forhold ved driften, slik som åpningstid, antall barn og alder, antall ansatt med pedagogisk utdanning, planverk og innhold i dagen, er i henhold til lov og regelverk. For alt dette er fastsatt i lov og regler. Og pengene som det offentlige overfører pr barnehage er også nøye utregnet. Å kontrollere heter «å føre tilsyn» i kommunens språkbruk.

Når kommunen hvert år lager oppsett for hvor mye en kommersiell barnehage skal få av tilskudd, er det ikke beregnet at driften skal gi store overskudd til eieren. Hvordan er dette allikevel mulig? Kommersielle barnehager hevder med stor utestemme at det handler om evnen til å gi god kvalitet for billigere pris. Påstanden om «Bedre og billigere» kommersiell drift har aldri blitt skikkelig utfordret. Private barnehagers landsforbund Svarer bestandig at foreldretilfredshet er hakket høyere i butikkbarnehagene. Forskjellen er allikevel så liten at den knapt gir godt nok svar på om kvaliteten er tilsvarende høyere.

Langt mere interessant er undringen over at det er mulig å drive billigere, slik at det kan gi store overskudd til butikkeierne. Svaret er sannsynligvis at kommersielle barnehageeiere kjenner alle utveier, og benytter dem. Det handler om å levere oversikter til bydelen med antall småbarn versus antall store barn. Er de eldste toåringene i gruppe med treåringer? Hvor mange, og hvor mange ansatte pr gruppe. Vær sikker, det ligger mange tilskuddskroner gjemt i å telle barn på «riktig» måte til riktig tid. Og det handler om bruk av ansatte. Mange unge førskolelærere koster mindre enn de eldre. Og hvordan styres vikarbruk ved sykdom. Er det enklere å unngå å ta inn vikarer med mye nyutdannet personale? Den som styrer vikarbruken styrer mye av pengesekken. Listen over muligheter til å omgå systemet uten å bli tatt er nesten ubegrenset.

Sagt enkelt: reglene er detaljerte, men muligheten til omgåelse er stor. Den som driver butikkbarnehage vil ha fortjeneste som drivkraft, det følger helt logisk av driftsformen. Å drive butikk er å drive butikk, så enkelt.

Sannsynligvis er det umulig å lage et regelverk som tetter alle hullene. Sannsynligvis har ingen kommune eller bydel folk nok til å kontrollere hele tiden. Sannsynligvis vil oppkjøpsfond og store barnehagefirma alltid ha nok fortjeneste og mange nok jurister til å overgå alle kommunale kontrollører. Så langt har årlige oversikter vist at det er mange mange millioner å hente på kommersiell drift.

Egentlig gjenstår bare spørsmålet: Hvorfor skal vi ha barnehagebutikker i det hele tatt? Skobutikker er helt strålende. Barnehagebutikker er å gi skattepengene til å feil folk, noen kaller det for velferdsprofitører. Det er tid for systemendring, hvor barnehager er til for barn og skal drives for barn. Til syvende og sist er dette et enkelt spørsmål som kan reguleres av våre politikere. Det trengs verken store utredninger eller omfattende prosesser. Offentlige og ideelle barnehager, ofte foreldredrevne, klarer å drive barnehage aldeles utmerket. Målet heretter må være at samfunnets penger blir brukt på barn, slik vi alle tenkte før det viste seg at barnehager kunne være «god butikk» for de voksne.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *