Om å bygge tillit

Det var en underlig og uventet opplevelse. For fire år siden ringte den nyvalgte byrådslederen i Oslo og inviterte lederen i en stor bydel til samtale.
Han åpnet med å si: «Det er nitten år siden Ap var i byråd i Oslo. Fortell hva som er viktig å gjøre nå som vi er i posisjon til å gjøre endringer i helse- og sosialtjenester i denne byen.»
Ingen hadde tidligere stilt en ansatt grunnleggende spørsmål på denne måten.

«Hvis du virkelig vil gjøre en forskjell, så legg vekk hele NPM. Det er et system som nesten tar knekken på helsetjenestene. Det er et målesystem hvor hjemmetjenestene teller og registrerer slik at pasienter, også kalt brukere, blir ansiktsløse og stemmeløse.
NPM er et tidssluk med et økonomisk kontrollfokus hvor mennesket knapt eksisterer.
Våre hjemmehjelpere og sykepleiere i hjemme¬tjenestene kjemper en kamp hver dag. Tidsbruk hos pasientene registreres med stoppeklokker.»
«Om du endrer dette, du som er ny byrådsleder, så vil du samtidig endre hele forståelsen av å ha en helse- og sosialtjeneste som skal tjene mennesker.»
«Men byrådsleder, sa vi, du vil aldri vinne valg med å avskaffe NPM. Det er bare slike folk som oss, som er tett på tjenestene, som vil skjønne betydningen.»
«Derfor, byrådsleder, vil dagens mest utfordrende helsetema handle om demens. Hvordan organisere en tjeneste som møter en befolkning hvor demens blant eldre er stadig økende.»

Sa vi, og sendte til og med et opplegg for demensjobbing på bydel.

Vi tok feil. Men slik var samtalen for fire år siden.
Sannsynligvis husker ikke byrådslederen et ord av det hele.
MEN, sett utenifra ser det ut som Oslo har endret hjemmetjenestene til å være tillitsbaserte.
Skolen er i ferd med å endres, bort fra markedsstyring.
Sykehjemmene har nå kvalitet som grunnlag for driften.

Poenget med denne spesielle samtalen for fire år siden handler egentlig om NAV. Systemer kan endres. Politikere kan aktivt endre store systemer på godt og ondt. Hvis det er åpenbart at deler av NAV-systemet må legges om, så spør en eller to av de som virkelig sitter nært på.
Spør om betydningen av det statlige tildelingsbrevet, og spør om kravene til måloppnåelse på det enkelte NAV-kontor. Svarene kan bidra til en tjeneste som rett og slett endrer fokus.

NAV-tjenestene så vel som andre offentlige tjenester har mange svært oppgående ansatte.
Det er folk som bevisst har valgt et yrke hvor de kan jobbe med mennesker. Det gir et potensiale for endring som kan hentes ut når mennesket blir viktigere enn tellekanten.
Hverdagen endres for mange om du har fokus på møtet med mennesket, i stedet for møtet med skjema. Og mye datainnsamling har liten eller ingen verdi. Det handler om kontroll med ressursbruken, hvor enkeltmennesket er fraværende. Det trenger ikke være slik.

Det trengs kloke og ydmyke politiske ledere som setter en ny dagsorden, nå. Som sørger for at offentlige tjenester endres fra sin markedsbaserte tenkning, hvor butikken er viktigst. Kanskje må vi til og med være raske med å endre de strukturene i NAV, helse- og sosialtjenester og sykehus som har feil fokus.

Selvsagt kan offentlige tjenester drives forsvarlig med de midlene som samfunnet har til rådighet uten NPM. Men det er først når vi sørger for at målet er best mulige tjenester til hver og en at vi skaper et samfunn som handler om noe annet enn handel og vandel, om noe annet enn marked.

Det er mulig. Oslo har endret store systemer i løpet av fire år.
Det er merkbart for alle som berøres. Ingen store avisoppslag i Dagbladet og VG, men dagen er i ferd med å bli en annen for mange mennesker.

.

http://forendring.no