Alle innlegg av .

/////

Om å bygge tillit

Det var en underlig og uventet opplevelse. For fire år siden ringte den nyvalgte byrådslederen i Oslo og inviterte lederen i en stor bydel til samtale.
Han åpnet med å si: «Det er nitten år siden Ap var i byråd i Oslo. Fortell hva som er viktig å gjøre nå som vi er i posisjon til å gjøre endringer i helse- og sosialtjenester i denne byen.»
Ingen hadde tidligere stilt en ansatt grunnleggende spørsmål på denne måten.

«Hvis du virkelig vil gjøre en forskjell, så legg vekk hele NPM. Det er et system som nesten tar knekken på helsetjenestene. Det er et målesystem hvor hjemmetjenestene teller og registrerer slik at pasienter, også kalt brukere, blir ansiktsløse og stemmeløse.
NPM er et tidssluk med et økonomisk kontrollfokus hvor mennesket knapt eksisterer.
Våre hjemmehjelpere og sykepleiere i hjemme¬tjenestene kjemper en kamp hver dag. Tidsbruk hos pasientene registreres med stoppeklokker.»
«Om du endrer dette, du som er ny byrådsleder, så vil du samtidig endre hele forståelsen av å ha en helse- og sosialtjeneste som skal tjene mennesker.»
«Men byrådsleder, sa vi, du vil aldri vinne valg med å avskaffe NPM. Det er bare slike folk som oss, som er tett på tjenestene, som vil skjønne betydningen.»
«Derfor, byrådsleder, vil dagens mest utfordrende helsetema handle om demens. Hvordan organisere en tjeneste som møter en befolkning hvor demens blant eldre er stadig økende.»

Sa vi, og sendte til og med et opplegg for demensjobbing på bydel.

Vi tok feil. Men slik var samtalen for fire år siden.
Sannsynligvis husker ikke byrådslederen et ord av det hele.
MEN, sett utenifra ser det ut som Oslo har endret hjemmetjenestene til å være tillitsbaserte.
Skolen er i ferd med å endres, bort fra markedsstyring.
Sykehjemmene har nå kvalitet som grunnlag for driften.

Poenget med denne spesielle samtalen for fire år siden handler egentlig om NAV. Systemer kan endres. Politikere kan aktivt endre store systemer på godt og ondt. Hvis det er åpenbart at deler av NAV-systemet må legges om, så spør en eller to av de som virkelig sitter nært på.
Spør om betydningen av det statlige tildelingsbrevet, og spør om kravene til måloppnåelse på det enkelte NAV-kontor. Svarene kan bidra til en tjeneste som rett og slett endrer fokus.

NAV-tjenestene så vel som andre offentlige tjenester har mange svært oppgående ansatte.
Det er folk som bevisst har valgt et yrke hvor de kan jobbe med mennesker. Det gir et potensiale for endring som kan hentes ut når mennesket blir viktigere enn tellekanten.
Hverdagen endres for mange om du har fokus på møtet med mennesket, i stedet for møtet med skjema. Og mye datainnsamling har liten eller ingen verdi. Det handler om kontroll med ressursbruken, hvor enkeltmennesket er fraværende. Det trenger ikke være slik.

Det trengs kloke og ydmyke politiske ledere som setter en ny dagsorden, nå. Som sørger for at offentlige tjenester endres fra sin markedsbaserte tenkning, hvor butikken er viktigst. Kanskje må vi til og med være raske med å endre de strukturene i NAV, helse- og sosialtjenester og sykehus som har feil fokus.

Selvsagt kan offentlige tjenester drives forsvarlig med de midlene som samfunnet har til rådighet uten NPM. Men det er først når vi sørger for at målet er best mulige tjenester til hver og en at vi skaper et samfunn som handler om noe annet enn handel og vandel, om noe annet enn marked.

Det er mulig. Oslo har endret store systemer i løpet av fire år.
Det er merkbart for alle som berøres. Ingen store avisoppslag i Dagbladet og VG, men dagen er i ferd med å bli en annen for mange mennesker.

.

http://forendring.no

Fra en Ap-velgers dagbok 2019

Fire år med stepping, opp og ned, ut og inn.
Fire år med intense diskusjoner med venner som er like glødende opptatt av samfunnsutvikling som en selv.
Fire år med roping om at heretter stemmer vi SP. Partiet som sier at sentralisering ødelegger landet.

Hvor har Ap’s sentrale politikere befunnet seg?
Mangler Ap’s ledelse evnen til å identifisere seg med enkeltmenneskers liv? Til å ta inn over seg at arbeid og bolig er viktigst for Per og Pål? At sentralisering helt enkelt betyr at mitt liv blir truet, at mitt liv i en liten by nordpå blir snudd på hodet fordi Ap er et «styringsparti» som stort sett er enig med Høyre.
Kanskje Rødt er partiet for meg som har barn i barnehage, hvor globale firma setter vilkår for driften, og tro meg, det er vilkår til beste for bunnlinjen, ikke mine barnebarn.  
Nei, det må bli SV, som tror at fred er bedre enn krig, som synes det er nok kjøp av krigsfly til beste for USA.  
Eller, det må bli MDG, som for alvor er i stand til å endre miljøet i Oslo.

Og så kom heldigvis brevet fra Jonas: Ap har begynt et oppgjør med seg selv to uker etter valget. Fire områder er staket ut, og deretter skal alle ut på tur for å finne ny politikk. Sorry Ap, dette holder ikke. Det er to år til stortingsvalget. Det gir nøyaktig ett år til å reparere Solbergregjeringens misgjerninger.

Vi har nå entret reparasjonsfasen, og den handler om: Gjenopprett alle arbeidsplasser som er gått tapt med sentraliseringen. Folk husker godt nærpolitiet som ble til fjernpoliti, kommunehusene som ble slått sammen, med ansatte og innbyggere som  fikk doblet reisevei, om fylkene som ble store som Saharas ørken. Og alle som har sett et Norgeskart tror Viken er en vits, mens sammenslåing av Troms og Finnmark er det aller beste beviset på at Ap har mistet fullstendig gangsyn. Dette har Ap-velgerne tenkt, og deretter stemt på noe annet enn Ap.

Jonas, det handler om trygge arbeidsplasser og trygge liv.
Fortell verden at Ap må reparere siste 8 år, og det skal skje fort.
All sammenslåing og sentralisering kan faktisk bøtes på for et Ap som setter mennesket og samfunnet først. Solbergs robusthet og nye oppgaver er et Fata morgana, en luftspeiling som forsvinner. Av Solbergs måneskinn gror det ingenting.
I virkelighetens verden må dessuten bemanningsbyråene bli en saga blott. De skaper ikke trygge arbeidsplasser, tvert om. Sett foten ned fordi det finnes økende antall utrygge  arbeidsplasser i utsatte yrker over hele landet.
Hvor mange arbeidsplasser i stat og kommune har blitt fjernet i disse årene Solberg?

Alle NAV-endringene som rammer de svakeste må repareres, uføretrygdede som mister barnetillegget i pensjonen, fysioterapibegrensninger for kreftpasienter, en rekke kutt som blir uforståelige, beint fram ufølsomme, fra en regjering som gir millioner til de rikeste.
Dette er velferd som er snudd på hodet, og mange Ap-velgere betakket seg for å bli slått i hardtkorn med en slik innsparingspolitikk.
Det må repareres, og Ap må reise seg og si at dette var helt feil.

Den største utfordringen vil være å snu hele tankegangen i offentlig sektor fra å være styrt av New Public Management til systemer basert på tillit og kvalitet hos ansatte og fagfolk. NPM spiser sine barn umerkelig. NPM er selve grunnlaget for markedsstyring og konkurranseutsetting. AP må vise at de har gjennomskuet dette ny-liberalistiske tankegods som styrer mange ledere og ansatte i velferdssektoren. 
Kjære Ap, slutt å tro at markedsstyrt økonomi er svaret. Det er dags for å snu. Velgerne er i stand til å se hvilke drivkrefter som ligger bak de fleste forslag. Tro meg, Oslofolk har gjennomskuet opplegget for å flytte Ullevål til Gaustad. Her er godt synlig enkeltmenns egotripp, bakenforliggende fortjenestemuligheter for eiendomsutviklere, og manglende lydhørhet overfor alle som står i feltet. Ap, dette er ikke rakettforskning, men ganske enkelt å alltid spørre om hvem som egentlig tjener på hva. Hvis svaret er at pasientene tjener på et opplegg om femti år, så har Solberg klart å lure Ap til å tjene markedet, ikke mennesker. Sett i gang, reparer nå. 

Og hva med fødeavdelingene på Vestlandet og ambulansetjenesten i Nord-Norge. Ap må jo skjønne at du tuller ikke med folks liv og helse. Det er rundt slike saker at det sagnomsuste folket våkner. Har Jonas og Stenseng virkelig erfaringer fra nord for Sinsenkrysset? Er Ap i stand til å identifisere seg med hva det betyr når storsykehuset ligger 80 mil unna?
Igjen, du tuller ikke med en ambulansetjeneste som har årtiers erfaring med vær og vind i nord, fordi det er kjekt med konkurranseutsetting i effektivitetens navn. Og hvem var det som skulle tjene på dette sa du?

Oslo har startet omlegging fra konkurranseutsetting til tillitsbaserte tjenester. Se på hjemmetjenestene, sykehjemsdriften, som tas tilbake i egen regi eller overlates til ikke-kommersielle drivere.
Hvorfor har sentrale Ap-ledere lagt vekk hørerøret? Oslofolk har satt pris på samarbeidsbyrådet, med klar og tydelig politikk på mange områder.

Jonas, du har sagt til landsstyret at nå skal vi drive politikk for by og land. Slutt øyeblikkelig å støtte Solberg før landet er rasert. Dette vidstrakte landet raseres hvis arbeidsplasser sentraliseres og forsvinner.
Si høyt at domstolene skal bli værende hvor de er, for ikke å snakke om at skatten fortsatt skal innkreves i kommunene.
Hører du Jonas, at det er nødvendig med utestemme?

Igjen og igjen, slutt å tro på sentraliseringens velsignelser, da vinner markedet, og landet blir ødelagt.
Husk at de fleste Ap-velgere har hørt klimaropet om at økonomisk vekst tar drepen på kloden. Sentralisering og markedstenkning er rett og slett ikke på moten, Jonas.

Kanskje henger det sammen med ideen om å være et styringsparti. Et adelsmerke for Ap, sies det.
Men har velgerne vært opptatt av hvem som er et styringsparti? Vi er mere opptatt av politikk sier de aller fleste, og hva betyr å være et styringsparti? Ingen klare svar utover at det lyder en smule arrogant. Betyr det for eksempel å være mest mulig enig med sittende regjering? Hvordan i all verden kan Ap styre når det er ute av stand til å lytte til folkets stemme? Valget fortalte at det er nok nå, med hjerterå umenneskelighet. Velgerne synes ikke det er stas med mennesker som dør i hopetall i Middelhavet. Allikevel er Ap ute av stand til å stemme for å hente hjem mødre og syke barn fra Syria, og muligheten bød seg i Stortinget nå.

Ap må få opp farten, tiden for utredninger av smått og stort er forbi. Velgerne har talt, og ærlig talt Ap, Norge er et opplyst demokrati med opplyste borgere.

Og klima? Ap kan reise seg som en løve og fortelle LO og alle arbeidsplasser i oljesektoren at «Vi har den beste og største kompetansen i verden på utvikling av olje og energi. Det blir vår redning. All den kunnskap som er samlet i næringen blir bærebjelken i den nye grønne industrien». «Norge avvikler olje for å bygge klimaenergi».
Si det høyt, si det ofte og mye. Slik endres motstand og bygges tro hos hver og en som får livet sitt berørt framover. Arbeidsplasser består, men i ny drakt.

Si det på Kongsberg også. Våpenproduksjon gir legitimitet til krig. Dette er verdens ledende marked. Krig gir størst fortjeneste av alt du driver med. Velgerne har forstått at Ap sitter stille i båten, lar Trump plassere soldater på norsk jord, og forlanger at vi skal kjøpe enda mer av hans krigsmateriell. Velgerne liker det ikke. Hvorfor roper ikke Ap nei til Solberg når hun reiser rundt kledd i uniform, smilende av pur glede over å være i «krigen» sammen med amerikanerne. Ap-velgere ser TV vet du, Jonas.
Du har bare to år, Jonas.

Sikkert klokt å reise rundt og spørre hva nå, men noen saker er allerede overmodne. Om noen skal tro på by og land-tanken, så lover du TOG MOT NORD i morgen den dag. Det er klimavennlig, det gir arbeidsplasser, og Ap-velgere i Troms og Finnmark slipper å kjenne redselen snøre seg i brystet med tanke på enda flere vogntog uten kjettinger i snøkavet.
Jonas, bo noen tid nordpå og kjør bil vinterstid, og du vil vite hva folk nordpå må leve med.
Deretter avvikle hele foretakstenkningen. Ja, det var Ap’s ide, ja det var hånd i hanske med markedstenkningen. Foretaksmodellen er en markedsmodell som ikke passer lenger. Et helseforetak som legges åpent for globale firma med inntjening som ypperste adelsmerke.
Rakt ut nå Jonas, lov formuesskatt på billionærene og deres private formuer. Lov at arveavgiften innføres hvis du har en formue over 100 millioner. Det sikrer at arv slutter å være den viktigste ulikhetsskaper i Norge.

Du har to år på å fortelle Siv Jensen at hun er på ville veier. Velgerne har sagt det allerede.
Sa du noe om å ta tilbake tog og post fra konkurranseutsettingens ødeleggelser? «Posten skal gå med post» som hun sa,  Vigdis Hjort. Vi må bygge opp igjen den infrastrukturen som markedet har ødelagt hvis vi skal ha en politikk for by og land.

Forresten, husk å fortelle Solberg, med utestemme, at sentralisering er umoderne. Sentralisering gir ingen robuste liv i et Norge som forbereder seg på å ta hele landet og hver en fjelltopp i bruk når vannet stiger.
Jonas, kan du fortelle alle Ap-velgerne som gikk til venstre, at de er på rett vei. Fortell oss at vi er et dugnadsfolk som har to år på å rette opp alle feila fra ifjor, sammen.
Og rop fra berget, at vi kan og må samarbeide, alle vi som vil det beste for bygd og by, og klimaet.
 

Oslo – en rødgrønn by i fire nye år

”Jag har ingen vilja till makt” sa Tage Erlander, Sveriges statsminister i en årrekke etter krigen. Dette sitatet gjorde hans biografi til lesning denne vinteren. En politiker uten vilje til makt? Kan han gi svar på spørsmålet om personlig ambisjon er drivkraften bak enhver politiker? ”Han er bare ute etter å mele sin egen kake” sier de på flatbygdene, trekker på skuldrene og snur seg vekk.

Men Epilogen i Erlanders biografi viser at han mer enn noe annet hadde en visjon om en bedre verden, å skape et sterkt samfunn som verner om de svake, om å forandre verden, endre strukturene som bestemmer over enkeltmenneskers liv, også kalt politikk. Om å skape det gode samfunn, som er uttrykk for det samme. Marie Sneve Martinussen sier noe om dette i et intervju i Klassekampen for ett år siden, at å vise sammenhenger mellom økonomiske verdier og samfunnets trykk på folks liv er en hovedvinkling, en retning for arbeidet. Vi er mange som tenker som henne.

Mange ler skrått og ironisk av slike ideer, men noen av oss tenker motsatt, at viljen til å bruke liv på noe utenfor seg selv, gir mening. Og tillit fra andre.
Se på Corbyn, som om og om igjen sier at «jeg er uinteressant, jeg betyr ikke noe, min person er underordnet det å endre det engelske samfunn, til beste for mange, ikke bare de få. Han kroppsliggjør hva det innebærer å være opptatt av noe utenfor seg selv. Det er lett synlig, og får mennesker i hopetall til å melde seg inn i Labour. Han peker på et annet samfunn, med andre verdier, hans pekefinger er snudd utover.

I Norge blir det straks vanskeligere. Skal vi virkelig forlate Ap nå? Hvordan etablere en opinion for endring hvis vi alle forlater Ap og melder oss inn i SV og Rødt? Kanskje må vi lytte til Varoufakis som sier til Storbritannia: ”Forbli i EU og forandre det innenfra.”

Bli i Ap og forandre innenfra? Dette politiske partiet, som er et Høyre Light? Ap, som har omfavnet og ønsker globale firma velkommen til å drive våre helse- og sykehustjenester. En økonomisk globalisering som vi vet aldri har tjent hjemmehjelpere, fabrikkarbeidere, lastebilsjåfører og servitører. Dette underlige kravet om effektivisering, som alltid gir mindre lønn og lavere pensjon til folk på gulvet og mere penger til aksjeeierne.

Vanskelig valg. Å stemme RØDT får epletrærne i Oslo Vest til å skjelve. Det hviskes at kommunistene samler seg. Husk historien, sies det rundt middagsbordet. Stalin og folkemord. Ubehaget knyttet til kommuniststemplet overskygger det meste.

De kaller Corbyn for terrorist og kommunist også. Han insisterer ofte på at samtaler er bedre enn våpen og avskyerklæringer. Kanskje derfor sang tusenvis av mennesker ”Oh, Jeremy Corbyn” på festivalen i Glastonbury. Han er troverdig.

Moxnes likeså. Han er troverdig. Han stiller opp for de utskjelte og mistenkeliggjorte. Tankene går til den underlige og glemte historien om den forhåndsdømte ansatte på sykehjemmet i Groruddalen. Hele det etablerte politiske Oslo med unntak av SV gikk til politianmeldelse av Moxnes i sakens anledning. Og Moxnes sto rakrygget i bystyresalen og mente det var viktig å følge rettslige prinsipper. Han har unnlatt å slå politisk mynt på saken. All ære til personer som våger å stå opp for ro og ettertenksomhet når heksejakter spiller seg ut.

Snart er det kommunevalg i Oslo. Byrådet, med støtte fra Rødt, har bidratt til at Oslofolk tenker og handler annerledes. Vi kjører mere buss og mindre bil, selv om det er upraktisk. Hvem skulle trodd dette for 4 år siden? Det er snart valg. Vi vet bare at vi ønsker at dagens politikk i Oslo skal fortsette. Det ser ut som det er fellesskapet på venstresiden som skaper endring. Det kan være vanskelig å vite hvem vi skal stemme på. Måtte mange si at de vil forandre verden slik de har gjort i Oslo.


Raymond Johansen: En hyllest til ungdommen, 25. mai 2019

.
Anna&Emma – MGPjr 2019

EN BÆREKRAFTIG OSLOSKOLE


Majorstuen skole
.

.
Osloskolen, et konkurransefyrtårn?
Har Oslo bygget skoletroll de siste tjue årene, mon tro? Et troll som er opptatt av overvåkning og kontroll av læring, en skole som oppmuntrer til konkurranse på alle nivåer? En skole som er prestasjonsorientert og har økonomisk bunnlinje som ledestjerne?

De fleste av rektorene på byens skoler har en master og papir på at deres skole blir drevet etter disse prinsippene. Og hva er resultatet etter tjue år? Ungdata sier noe om at stress, press og psykiske helseplager har økt blant ungdom. Forskningen hos NOVA er forsiktig med å peke på skolen.
Noen av oss tenker allikevel at Osloskolen knapt har redusert stresset for den enkelte. Målet har vært å være best i Norge. Bare i norsk finnes 91 kompetansemål i læreplanen. Etter mye klaging skal dette reduseres til 61 når ny læreplan innføres. Det svimler for flere av oss ved tanken på hvor mye rapportering og press som må til for å krysse av for at målet, i et eneste fag som norsk, er oppnådd.

Og Osloskolen har lagt hele sin sjel i NPM (New Public Management), med sin intensive oppfølging og oppdragelse i konkurransetenkning. Det er enkelt å se at muligheten til å gjøre barn stresset ligger snublende nær. Det er heller ingen hemmelighet at opplevelse av stress gir ubehag hos den enkelte. Det dreper kreativitet og dreper kanskje kjærlighet til læring i seg selv. I et mikrokosmos som skolen er, blir frykten for å mislykkes stor.

Osloskolen har de siste tjue årene vært organisert som konsern, med en toppledelse som besitter alle pengene og all myndighet. Oslos skoler blir som små Remabutikker, med minimal innflytelse på opplegg og varebeholdning. Kontroll med ressursbruk, læretimer og elevoppfølging er detaljstyrt fra oven. Konsernet Osloskolen er strømlinjeformet ut i fra en verditenkning tilpasset en butikk hvor varen er elevene. Og elevene scores på mål og resultater, flere ganger per år.

Det er da vi tenker at dette er foreldet. Hele konseptet hører hjemme i en tid hvor ingen hadde hørt Greta Thunberg kjempe klimakamp på vegne av klodens unge. Hun sier med all sin kraft at «Vi står ved en korsvei i historien. Vi feiler men har ikke feilet. Vi kan klare dette.»

Vi trenger raskest mulig en Osloskole med en annen innramming, og som slutter å leke butikk.
Det holder ikke lenger at bunnlinjen er styringsmål. Vi har derfor lett etter skolens formålsparagraf påny. Skolen i Norge og skolene i Oslo har som mål «å fremme samfunnsengasjerte mennesker». Dette er fortsatt opplest og vedtatt for SKOLEN I NORGE. Og hvor kan unge mennesker finne nok trygghet til å utvikle kreativitet og fantasi, til å kjempe de kampene hver dag som er nødvendig for å ha en framtid? Hvordan skal skolen se ut?

Vi har lyttet til rektoren på Hovseter skole som håper at skolen kan bli en viktigere del av lokalsamfunnet, «En lysende diamant som er åpen til sen kveld, et hus som kan brukes av alle, av lag og foreninger, alle med nærhet til området».

Nærhet og trygghet er viktige verdier for å skape samfunnsengasjement.
Kan Oslo skolen desentraliseres?

Det haster med å lage Osloskoler med forankring i nærmiljøet, en skole som har miljøet og fellesskapet mellom elever og voksne som det bærekraftige målet for all virksomhet.
Sannsynligvis er Oslos konsernledelse en struktur som fremmer holdninger som passer sammen med lydighet og underdanighet.

Oslo har alle muligheter til å lage andre rammer om skolevirksomheten.
Endre mastodonten Osloskolen, og la hver enkelt skole bli en miljødiamant med nærhet til lokalsamfunnet hvor mennesker bor og lever.
En skole for framtiden, som satser på håp og engasjement, uten økende uro og stress.
Osloskoler med stolte, modige og samfunnsengasjerte mennesker.

.

Ulsrud videregående skole

SAKTE BYGGES VELFERDSTJENESTER PÅNY


Kebnekaise, 15. mars 2012

.

Endelig siver det inn. I tjue år har landets velferdstjenester blitt styrt etter prinsippene i NPM – New Public Management.
Og hva betyr NPM? Enkelt sagt: Driv sykehjem som butikk med vekt på målbare resultater, ha fokus på bunnlinjen, sørg for at overskudd kommer private eiere til gode!

Sakte siver det inn at offentlige tjenester har mest å hente på tillit.
Tillit til fagfolk, tillit til viljen til omsorg, viljen til fornuft,
og respekt for andre verdier enn penger.

Vi ser at sittende byråd i Oslo legger om sine omsorgstjenester til tillitstjenester. Vi ser at SP uttaler at de skroter NPM som modell for drift av offentlige tjenester.

Kanskje kan Forsvarsstaben være tjent med en annen styringsmodell også?

På spørsmål om hva Forsvaret har gjort etter flyulykken i 2012 med 5 døde? Til ulykken, hvor flyveren manglet tilstrekkelig kartdata over svenske fjell, svares følgende:
«Gjennom mål og resultatstyring (NPM) følger Forsvarsstaben opp at oppdrag blir løst som forutsatt. Internrevisjonens rapporter er viktige bidrag i å forbedre intern styring og kontroll i Forsvaret.»
Dessuten har «Luftforsvaret de siste årene jobbet målrettet med å forbedre sitt styringssystem og prosesser, med fokus på organisering, ansvar og styringslinjer. Oppfølging gitt i revisjoner og tilsyn følges opp for å sikre effektiv drift og operasjoner på en forsvarlig og sikker måte.»

Har flyverne fått nye riktige kart nå? I 2019? Høres ikke slik ut på Forsvarsstaben. «Ved en INKURIE har det ikke skjedd,» svares det. Tro meg, bruken av ordet INKURIE bør vekke oss alle. Det ordet brukes bare når alle vet at man er «tatt med buksene nede».

7 år siden ulykken, og Forsvaret svarer med Babelsk tale. Kartdata er IKKE oppdatert. Svaret fra Forsvaret skulle selvsagt være: Dette er en kjempetabbe, helt uforsvarlig. Vi mangler enkle klare rutiner for å rette opp en så alvorlig svikt.

Ethvert fornuftig menneske ville si: Dårlige kart, gi flyverne nye kart.

Internkontroll og tilsyn som følger av NPM kan få enhver byråkrat til å gråte. Vanskelig å sette på papiret, går i sirkel, har ordbruk som er vanskelig å forstå, uten klare konklusjoner.

Kanskje ikke så rart at fregatter går på grunn og fly mangler gode kart hvis Forvarets styringssystemer passer best for skobutikker?

Landet har drevet velferdstjenester etter NPM-metoden i tjue år. Ordbruk og tenkning er giret inn på butikk i alle kommuner. Nå er tjenestene fulle av brukere og kunder med service og valgfrihet som det ytterste gode. Anbud og konkurranse flyter om hverandre i kommuneadministrasjoner.

Språk og ord er grunnlag for handling. God omsorg og god behandling trenger mennesker som får andre vilkår for tjenestene enn å drive mål og resultatregistrering. Kravene i dag er rapportutfylling som aldri å tar slutt, sier tjenesteutøvere.

Sakte, sakte trenger tanken seg på: Er NPM keiserens nye klær? Har vi alle blitt lurt, vi som har drevet med helse og sosialtjenester disse årene? Å gi hjelp og behandling til syke og utsatte mennesker er noe annet enn å drive butikk med fortjeneste som adelsmerke?

Kanskje selv Forsvaret må tenke nytt?

Slik helsebyråkratene, sakte men sikkert, må endre grunnlaget for velferdstjenestene til å handle om mennesker? Butikk og NPM gir verken billige eller gode tjenester, ser det ut til.

Tillit derimot, gir stolte, modige og kunnskapsrike personer til å gi hjelp og bistand når det trengs, sies det i Oslo.

NÅR KONGSTANKE BLIR TVANGSTANKE

Klokt, tenker vi, når politikerne i Oslo vil tenke litt mere før de bestemmer seg. Vi snakker om sykehus, og spesielt om Ullevål.

Noen lurer på hva som skurrer. Å bygge høyt på liten tomt til mange milliarder på Gaustad gir et flunkende nytt og moderne sykehus.
Å bli på Ullevål, i sykehusbygg som må moderniseres, men med plass nok, til en rimeligere pris, høres klokt ut for mange. Igjen, det er liksom noe som ikke henger helt på greip.

Hvem er det som murrer? Mange voksne damer som har beveget seg i sykehusmiljøet i årevis. Mange voksne menn, som stort sett bor oppover Groruddalen, og noen som har erfart at lokalsykehuset ble nedlagt. Nedleggelsen av AKER sykehus bygget på noen enkle planelementer. Først, ideen om at Oslo hadde for mange sykehussenger. Særlig med tanke på at Ahus snart stod ferdig. Effektivisering var kongstanken. Flytting av helsepersonell til nye Ahus var nødvendig. Befolkningsutviklingen og utvikling av medisinen til mindre seng, mere «stol», gjorde derfor at Aker ble nedlagt.
Var det en klok beslutning? Nesten alle politikere og byråkrater ser i bakken når du spør. La oss si det slik: Aldri har så mange ambulanser kjørt opp og ned Groruddalen til «lokalsykehus» som fort ble døpt til fjernsykehus for mange.

Hva med sengeplasser? Det var aldri nok, selv etter at Ahus åpnet for fullt. Legene syntes vel også at ingen hadde lyttet til deres advarsler, knapt noen flyttet på seg, og effektiviseringen var vanskelig å få øye på. I ettertid ble Aker stedet for de morsomme prosjekter, noe måtte bygningene brukes til.

I etterpåklokskapens lys, og kanskje er det tid for etterpåklokskap med slike store omlegginger som sykehusnedleggelser? Det var ikke klokt å legge ned Aker, og viktigere, knapt noen av planforutsetningene slo til. Effektiviseringen er helt umulig å tallfeste, men pasienter i Groruddalen fikk lang reisevei og mange ekstrabelastninger.

Og nedleggelse av Ullevål? De samme planforutsetningene ligger på bordet. Befolkningsutvikling og medisinsk teknisk utvikling. Å se sykehus i sammenheng for å effektivisere. Spådommer om framtiden, som alle er høyst usikre, som planforutsetninger ofte er.

Og det murres blant de som våger å huske. Vil murringen og ny utredning gi svar som beveger helseministeren og helseforetaket? Og vi som er vant til å følge pengestrømmen undres på hvem som virkelig vil tjene på dette.

Det er nå vi blir engstelige. Det er noe med den menneskelige natur. Den lar seg styre av det rasjonelle inntil et visst punkt før følelsene slår inn. Bygging av nytt supersykehus på Gaustad er noens kongstanke. En kongstanke som har levd og blitt sterkere for hvert år. Kanskje er det klokt å innse at det står om prestisje øverst i hierarkiet. En kongstanke som kanskje blir til tvangstanke, slik kongstanker ofte blir?

Hvem skal vi lytte til når ny utredning ligger på bordet?

Vi traff en byråkrat forleden. Han var opptatt av sykehusutvikling i saken om Ullevål versus Gaustad. Han lurte på om det fantes noen utredningsmiljøer å stole på. Til slutt så han skrått framfor seg og sa lunt: «La en eller to EMERITUS-professorer se på dette – kanskje er de et sted i livet hvor de har lagt vekk prestisje og kongstanker, men fremdeles har tankens klare kraft?»

OM Å GJETE KONGENS HARER

Det er en forskjell på å drive en skobutikk og en barnehage. Og den aller største forskjellen ligger i formålet med driften. Skobutikken skal nøkternt sett selge røde og gule sko med et overskudd som gleder eierne. Barnehager har barn som fokus, og driften skal lage ‘duglege’ og glade barn.

Mange undres over at det er mulig å tjene penger, mange penger på å drive barnehage. Store oppkjøpsfond kjøper barnehager og skaffer millioninntekt til sine aksjeeiere. Hvordan er dette mulig?

I dag er oppfatningen at det handler om kommunen og bydelens evne til å føre kontroll. Det må sørges for rutiner som gjør at alle forhold ved driften, slik som åpningstid, antall barn og alder, antall ansatt med pedagogisk utdanning, planverk og innhold i dagen, er i henhold til lov og regelverk. For alt dette er fastsatt i lov og regler. Og pengene som det offentlige overfører pr barnehage er også nøye utregnet. Å kontrollere heter «å føre tilsyn» i kommunens språkbruk.

Når kommunen hvert år lager oppsett for hvor mye en kommersiell barnehage skal få av tilskudd, er det ikke beregnet at driften skal gi store overskudd til eieren. Hvordan er dette allikevel mulig? Kommersielle barnehager hevder med stor utestemme at det handler om evnen til å gi god kvalitet for billigere pris. Påstanden om «Bedre og billigere» kommersiell drift har aldri blitt skikkelig utfordret. Private barnehagers landsforbund Svarer bestandig at foreldretilfredshet er hakket høyere i butikkbarnehagene. Forskjellen er allikevel så liten at den knapt gir godt nok svar på om kvaliteten er tilsvarende høyere.

Langt mere interessant er undringen over at det er mulig å drive billigere, slik at det kan gi store overskudd til butikkeierne. Svaret er sannsynligvis at kommersielle barnehageeiere kjenner alle utveier, og benytter dem. Det handler om å levere oversikter til bydelen med antall småbarn versus antall store barn. Er de eldste toåringene i gruppe med treåringer? Hvor mange, og hvor mange ansatte pr gruppe. Vær sikker, det ligger mange tilskuddskroner gjemt i å telle barn på «riktig» måte til riktig tid. Og det handler om bruk av ansatte. Mange unge førskolelærere koster mindre enn de eldre. Og hvordan styres vikarbruk ved sykdom. Er det enklere å unngå å ta inn vikarer med mye nyutdannet personale? Den som styrer vikarbruken styrer mye av pengesekken. Listen over muligheter til å omgå systemet uten å bli tatt er nesten ubegrenset.

Sagt enkelt: reglene er detaljerte, men muligheten til omgåelse er stor. Den som driver butikkbarnehage vil ha fortjeneste som drivkraft, det følger helt logisk av driftsformen. Å drive butikk er å drive butikk, så enkelt.

Sannsynligvis er det umulig å lage et regelverk som tetter alle hullene. Sannsynligvis har ingen kommune eller bydel folk nok til å kontrollere hele tiden. Sannsynligvis vil oppkjøpsfond og store barnehagefirma alltid ha nok fortjeneste og mange nok jurister til å overgå alle kommunale kontrollører. Så langt har årlige oversikter vist at det er mange mange millioner å hente på kommersiell drift.

Egentlig gjenstår bare spørsmålet: Hvorfor skal vi ha barnehagebutikker i det hele tatt? Skobutikker er helt strålende. Barnehagebutikker er å gi skattepengene til å feil folk, noen kaller det for velferdsprofitører. Det er tid for systemendring, hvor barnehager er til for barn og skal drives for barn. Til syvende og sist er dette et enkelt spørsmål som kan reguleres av våre politikere. Det trengs verken store utredninger eller omfattende prosesser. Offentlige og ideelle barnehager, ofte foreldredrevne, klarer å drive barnehage aldeles utmerket. Målet heretter må være at samfunnets penger blir brukt på barn, slik vi alle tenkte før det viste seg at barnehager kunne være «god butikk» for de voksne.

ENDELIG

Det har tatt tretti år å avsløre fabrikkmyten.

Oslo kommune introduserte NPM og konkurranseprinsippet rundt 1990.
Velferdstjenester og skolesystemet ble sammenlignet med næringslivets produksjonslinjer og skulle behandles deretter.

Det har tatt tretti år før noen sier høyt og tydelig at en skoleelev ikke er en Toyota på et samlebånd, og en sykehjemspasient har lite til felles med Kvikklunsj.
Behovet for tellekanter, avviksrapportering, anbudsoppfølging tok aldri slutt i disse årene.
Avsløring av hvem som har tjent på disse ideene kommer nå sakte til syne.
Store konsulentselskap har hatt gode dager.

Og ideene bak alt dette befinner seg inne i hodene på ledende politikere.
Hayek og Friedman er ledestjerner for Røe Isaksen, og Listhaug har knapt gitt slipp på Ayn Rand. Dette er idegrunnlag som aldri har tatt til orde for samfunnskvaliteter som varme, omsorg for andre, betydningen av fellesskap og det å være del av noe annet i tillegg til seg selv.

Noen begynner å si at markedstanken er for liten og for trang til at alle kan få plass.
Kanskje er selve konkurranseideen grunnlaget for utenforskap?
Hva gjør du hvis du ikke er en av vinnerne? Da kan du melde deg på hos dem som hater de flinke, de beste, de riktigste, de peneste.

Hatets gruppe øker, derfor er det kanskje tid til å lage et fellesskap som har andre verdier enn bunnlinje, et felleskap med plass for den som ikke trakk vinnerloddet, et fellesskap for tja, alle?

68-erne gjør opprør

Det er én generasjon etter annen verdenskrig som har gjort opprør. Ungdomsgenerasjonen på sekstitallet protesterte,
lot håret gro og gikk i samlet tog mot krig.
Disse blomsterbarna er dagens besteforeldre;
de er velutdannet og har samfunnets ressurser i eiendom og pensjon.
En rik generasjon som kjenner alle posisjoner med innflytelse.

Generasjonen med opprørserfaring,
generasjonen som ville ha like muligheter for kvinner som menn.
En generasjon som ble engasjert av de nære fortellingene om «Make love not war». Dette er en generasjon som har en endringskompetanse som knapt noen andre i dagens lille Norge.

Denne generasjonen begynner å røre på seg.
De bruker ord som at politikerne mangler sjel.
Kanskje menes at humaniteten ser ut til å forsvinne.
Dette lille landet ser ut til å mangle hjertelag
og evne til medfølelse, sier den ene til den andre.

Mangle sjel, og hva er vår sjel?
Espen Askeladd ser ut til å ha alle kjennetegn på å være norsk.
Han vet hva det er å være fattig,
han skubber ingen langsetter veien,
han tar imot hjelp med vennlige ord og et takknemlig sinn.
Høflig og respektfullt vandrer han av gårde.
Og Espen putter de underligste ting i ryggsekken.
Ser ut som han tok med seg både fred og menneskerettigheter til Kongsgården.
Ja takk, sa prinsessen og gav han hele kongeriket på kjøpet.

Det norske samfunnets lim,
samfunnets sjel som de mest høystemte sier,
er truet når vi slutter å verne om barna,
disse som ikke kan verne seg selv.

68-erne gjør opprør.
Noen gjør klokt i å minne om at enn så lenge er de mange,
de har varme klær.
De kan starte å marsjere igjen dit hvor vennlighet, vern og fred loves.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

Eventyret om sentralisering versus desentralisering

Kommunens tjenester kan organiseres i store, mellomstore eller små enheter.
Det finnes lite forskning som gir svar på hva som er best og billigst sett med storsamfunnets eller statens øyne.

Den mest omfattende omorganisering fra stor til liten, til mellomstore enheter, har foregått i Oslo. Hovedstaden har gått fra store enheter fram til åttitallet, til flere mindre enheter i mange år, fram til at mellomstore enheter ble opprettet fra 2004.

Flere har forsøkt å undersøke hva som var best og billigst. Ingen entydige svar er funnet.

Historisk ser det ut til at alle tre omorganiseringene har vært resultat av enkeltpolitikeres ide om hva som var lurt, ofte framført med stor overbevisning. Oftest med henvisning til effektivitet og økonomiske hensyn.
Med bakoverskuende blikk er det lett å se at Oslo skapte en bydelsorganisasjon som passet hånd i hanske med målstyringskonseptet på nittitallet: Mindre enheter, som igjen la grunnlaget for konkurranseutsetting av helse, sykehjem, barnevern og barnehagetjenester ett par tiår senere.
Ble det bedre og billigere? Faktisk ganske umulig å si. Data er lite sammenlignbare når det kommer til et stykket. Opp gjennom årene har det blitt laget mange regnestykker for å finne svaret: Hva gir oss kvalitativt gode helse og sosialtjenester til rimeligst pris?
Vi vet lite om hva som er best og billigst. Vi vet mye om hva som er endret i kommunens indre liv. Målstyringsprinsippene er gjennomført fra topp til bunn. Alt skriftliggjøres, alt telles, alt rapporteres; all tallfesting tas til inntekt for og får navnet kvalitetskontroll.

Neste skritt var konkurranseutsetting. Ingen hadde sett at tallene og kvantifiseringen var nødvendig forutsetning for å lage anbud. Private kommersielle firma overtok sakte og sikkert helse- og sosialtjenester i Oslo.

Er det blitt bedre og billigere?
Ingen vet sikkert, bortsett fra en mistanke om at noe manglet. Forholdet mellom den som hjelper og den som trenger hjelp ble aldri beskrevet. Kvalitet på helsetjenester handler også om noe mere. Dette «noe mere» beskrives nå som TILLIT i Oslo. Et ord som handler om mennesker, som best kan beskrives ved at du vet hva det er når du opplever det. Et ord og dimensjon som ligger utenfor anbudspapirene og kvalitetstallene. Det beskriver en virkelighet hvor det som er best for mennesket, styrer hjelpen. Så enkelt – så banalt?

Da kom vi i tanker om «den store sentraliseringen» som feier over vårt lille land. Fortsatt ingen forskning som sier at store enheter er bedre, eller mer effektive og økonomiske enn mindre enheter. Den lille historien fra Oslo viser kun at store enheter går hånd i hanske med markedstenkning. Store enheter tjener store konsern. Men hva med mindre eller små enheter? Er de effektive og økonomiske?

Igjen, hvem vet? Hva vi vet er at enkeltmennesker finner trygghet i det som er oversiktlig. Hver og en av oss har erfaringer med hva som gir glede, tro og tillit i hverdagen. Sannsynligheten er at disse unevnelige og viktige erfaringer trives i det små og gjenkjennelige, når helse og smerte tar deg.
Fordi det er lite som taler for at det ene eller andre er økonomisk og effektivt, har vi tenkt å begynne med helt andre spørsmål enn effektivt og økonomisk.

Heretter spør vi hverandre og våre politikere:
Hva slags samfunn vil vi ha?
Hva har betydning for menneskene som lever her og nå.
Vi tror svarene finnes utenfor sentraliseringsministerens skrivebord.
Og svarene på skrivebordet har også liten troverdighet.
Små samfunn hvor folk kjenner folk, hvor naturen er noe som eies og forvaltes i fellesskap, hvor økonomisk grådighet har liten status, hvor …..
I grunnen kan sentraliseringsministeren starte med seg selv og spørre:
Hva betyr mye og mest i mitt liv?
Hva slags samfunn er gode samfunn?

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

Han synes å trenge en krig

Vi vet alle hvem vi snakker om.

Han trenger en krig.

Oljen gir lite inntekter, men krig gir Amerika nye økonomiske muskler.
Krig er penger i kassen til en av landets største industrier.
Å true med atomkrig er lukrativt.

Vi liker å tro at verdens stormakt gjør mange overveielser både utenriks og innenriks før politikken utformes. Sakte men sikkert åpenbares at stormakten drives som butikk – som skulle det dreie seg om budsjettstyring – og bunnlinjen dukker opp på radaren til landets president. Hans erfaringsområde er business, nå omsatt til politikk.

Hvor lang tid vil det ta før vi innser at denne mannen og dette landet må behandles deretter.
I handel og vandel finnes pålitelige partnere.
For øyeblikket handler vi med en businessmann som ikke holder avtaler, truer andre, og bruker ufine metoder for å tjene seg selv.

Klart vi har vanskelig for å tro dette.
Klart vi har vanskelig for å tro så dårlig om en tidligere venn.
Mannen er ingen venn, ingen partner vi kan ha tillit til.
Kan vi høflig og bestemt be ham ta med sine soldater hjem?

Han synes å trenge en krig.
La det bli uten vår hjelp.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

Til Arbeiderpartiet!

.

Grip dagen!

Kjære politikere, det er tid for å våkne.

Nobelkomiteen har gitt fredsprisen til kampen mot atomvåpen.
Nobelkomiteen har sett seg rundt i verden, tenker vi,
og ser at presidenten i USA truer med atomvåpen.
Det betyr at verdens største atommakt sier at det er legitimt å bruke atomvåpen.
Når sant skal sies, så har de gjort det før.

Barn og unge sov dårlig om natten i mange tiår på femti- og sekstitallet, med trussel om atomvåpen dirrende i mørket.

Vi spør Arbeiderpartiets politikere om de vil være med å gi ny fremtidsdrøm til de unge og deres besteforeldre. NÅ?

Hva gjør at det kastes mørke ulltepper over ideen om et samfunn med mindre konkurranse og mere glede, et samfunn med håp om å ta vare på naturen, en drøm om en økonomisk fordeling som tjener flertallet, men først av alt et land som står samlet bak tanken om bruk av atomvåpen?

Ideer som ordsettes og får energi vil gi tilhengere, så enkelt.
Arbeiderpartiet kan starte NÅ,
kan gi håp om at de som leder landet er opptatt av det viktigste.
Krig er det ultimate onde.

Klart at vårt lille land kan vise seg selv og Europa at atomvåpen ikke er noe svar.
Klart vi er bundet av allianser med andre land.
Men er vi bundet på hender og føtter når alliansens store beskytter er blitt en trussel?
Kanskje må vi si som Merkel at det er tid for endring?

Kjære Arbeiderpartiet;
gå i allianse med de krefter som kjemper mot atomvåpen.
Det er langt flere enn du tror.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

Another world is not only possible, she is on her way.

image

“Another world is not only possible, she is on her way. On a quiet day, I can hear her breathing.” – Arundhati Roy

Vil du trykke på knappen?
Jeremy Corbyn, Labours nye leder, ble spurt om han ville være villig til å trykke på atomknappen hvis han ble statsminister. Han svarte stille og rolig: Nei.
Det er 7 atommakter i verden i dag, og vi er mange som håper at statsledere vil svare som Corbyn, «nei».
Dette er et masseødeleggelsesvåpen som ikke kan forsvares for den som har sett bildene fra Hiroshima.

Diskusjonen går høyt i Storbritannia. Er det mulig å mene at dette er våpen som menneskeheten må beskyttes mot, når hele ideen er at atomvåpen vil virke avskrekkende på mulige angripere. At hele ideen bak atomvåpenarsenalet er at det skal virke avskrekkende slik at verden ikke på ny havner i en krig hvor atomvåpen tas i bruk.

Kanskje får tanken om atomvåpennedrustning nytt liv. Atomvåpen er i tillegg til sitt ødeleggelsespotensiale, dyre og ubrukelige i dagens kriger og konflikter. Det vil koste Storbritannia 100 milliarder å fornye sine fire atomubåter. Det oppleves av mange som feil bruk av penger som vil gå på bekostning av alt fra velferdsordninger til helsevesen.
Det er ikke de rikeste som betaler med økte skatter, men de fattigste som fratas trygdeordninger og andre tilskudd.

Atomvåpen som avskrekking? Vi vet at atomvåpen utvikles og selges fra USA. De oppleves som uhensiktsmessige for alle som peker på at dette våpenarsenalet ikke virket avskrekkende på flygerne som angrep tvillingtårnene 9/11. 100 milliarder for fire amerikansk produserte ubåter. Hvor mye koster forøvrig Norges amerikansk produserte F-35 fly?

Er det slik at vi betaler milliarder til USA for våpen som ikke bør brukes, og for fly som mange mener knapt er brukelige til noe som helst. Er det slik at milliardene som pumpes inn i amerikansk krigsindustri kunne brukes til velferdsutvikling i land som idag produserer terrorister? Er det andre måter å fremme fred på enn å produsere våpen som kan ødelegge befolkninger og til syvende og sist hele kloden. Hva gir oss slik tillit til USA, som faktisk bomber et sykehus og dreper utsendte medarbeidere fra organisasjonen «Leger uten grenser»?

Det er grunn til å gjøre som Arundhati Roy, tenke seg en annen verden. Det må være håpet om at det er mulig å få flere statsledere til å si som Corbyn: Nei til atomvåpen og nei til å trykke på knappen. Et klart hode kunne spørre seg selv og alle andre: Hva skal vi med atomvåpen, hvis vi faktisk ikke har tenkt å bruke dem. De unge og håpefulle har startet på nytt med å rope «Make love, not war».

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

TA ØKONOMIEN TILBAKE

Er det storkapitalen, politikerne eller folket som styrer vårt lille land?
Noen av oss er usikre.

Lenge har doktrinen vært at minst mulig statlig styring, lave skatter og fritt marked gir oss alle god økonomi og gode liv.
Det har rådet en forestilling om at det som tjener de rikeste på toppen av pyramiden, sakte siger nedover og beriker oss alle. Lenge var det også sant at samfunnets samlede rikdom kom de mange til gode. Men dette viser seg å være feil, sier forskerne. De sier videre at ulikhetene vokser, også i vårt lille land. De rikeste og mektigste tar mer og mer til seg, og lar de fleste andre betale med dårligere levekår og mindre i lønningsposen.

Det ser ut til at det frie marked er mest fritt for de store globale firmaene, som betaler lite eller intet tilbake til samfunnet rundt seg. Det skapes arbeidsplasser med lav lønn og usikre forhold. Og det betales lite eller ingen skatt, selv om skatt er ryggraden i vårt velferdssystem.

I 2015 sa forskerne at verdens samlede rikdom har gjennomgått en forvandling. Rikdommen i verden som skulle fordeles til oss alle, slik at flest mulig får levelige liv, er i løpet av noen år samlet på få hender.
De aller fleste av oss sakker akterut, forskjellen mellom de rikeste og alle andre blir større dag for dag.
Er det et slikt samfunn vi ønsker oss?

Det er kort tid siden det gikk opp for oss, kanskje bare et par år, at vi må ta tilbake kontroll. Vi ønsker ikke at aksjeeiere uten navn og med bolig i andre verdensdeler, skal ta ut enda mere fortjeneste uten å gi noe tilbake til samfunnet rundt.

Sakte har vi forstått at våre felles ressurser som vann og luft, skog og fisk må sikres på våre hender, slik vi gjorde med oljen. Og vi ser at våre helse- og sykehustjenester kan være lukrative for private investorer, betalt som de er av våre skattepenger; men fortjenesten er for de få.

Kanskje står markedets frie eksistens ved en korsvei?
Kanskje må vi balansere interesser opp mot hverandre annerledes enn i dag?
Kanskje er det tid for at fellesskapet tar eierskap?
Kanskje vårt skjøre demokrati kunne styrkes med eierskap i stedet for tjenerskap?
Kanskje kan vi se kontroll på økonomien i sammenheng med klima?
Kanskje tid for ENDRING?

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

Vårt lille land – Nytt liv med ROBOTER?

Robotene kommer med hurtigtogsfart.
Automatiseringen vil endre arbeidslivet til det ukjennelige.
Robotene er siste nytt.
Ny teknologi, nye arbeidsmetoder ropes det fra fjellene.
Skal vi erstattes med roboter, spørres det med skjelven stemme.
Det vil si: ingen tydelig stemme sier noe om roboter.
Lite forberedelse gjøres av myndighetene på en framtid som blir helt annerledes.
Vi venter spent på hvilke tanker fagbevegelsen har om fundamentale endringer i arbeidslivet.
Stiger angsten hos hver og en av oss? Eller stiger mulighetene?

Er ROBOTENE en frigjørende tanke, i så fall, tenk fort:
Kina ligger langt foran alle oss andre i automatisering av deler av sin industri.
Mange konsekvenser rundt hele kloden kan resultere i følgende:
De globale bedriftene vil sakte erstatte hele eller deler av arbeidsstokken med roboter.
Roboter vil ganske raskt bli en billigere arbeidsstokk.
Resultatet vil være ytterligere økt fortjeneste for eiere av store bedrifter, eller ?

Vi, alle vi kan kreve av våre myndigheter at automatiseringen skal komme arbeidsstokken til gode.
Vi kan flytte fokus slik at mennesker får bedre vilkår når robotene flytter inn på fabrikkene.
Økt fortjeneste kan investeres i human kapital, avhengig av hva vi ønsker oss.
Og ønskene kan være: Mere tid til å være sammen, renere luft, lønn til alle som arbeider med ubetalt omsorg, mer musikk, færre truede dyrearter.
Det er ingen ende på ønsker og gode forslag når automatiseringen og robotenes velsignelser brukes på oss, fellesskapet.
Hva slags liv og samfunn ønsker vi? Hvordan vil vi leve?

Kampen er å bruke demokratiet til å regulere, slik at robotenes avkastning går til oss, og ikke saltes ned i skatteparadiser.
Demokrati handler om å sørge for fellesskapet. Det er vi som har gitt de globale storfirmaene økonomisk fortjeneste.
Økt fortjeneste med roboter må komme fellesskapet til gode.
Vit da at: «Those that has the GOLD makes the rules”.
La oss sørge for å snu fortellingen:
Vi, levende mennesker er gullet, og vi lager reglene for de mange, ikke bare for de få.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

Vårt lille land – HURTIGRUTEN

Tid for å spørre oss selv, hva slags samfunn vil vi ha?
Hvordan skaper vi det?

Kan vi tenke globalt og handle lokalt?
Kan vi vaktsomt ta vare på fellesskapet og naturen som er nært på?
Orker vi å erkjenne at uregulert økonomisk grådighet spiser jorda vi står på?

Skal vi våkne og se at vi har kort tid på å sørge for at vi preger samfunnet.
Vi må kanskje tukte de store globale firmaene, som selvsagt har egen fortjeneste som første bud. Og vi må holde myndighetene til ansvar. Klimaprofitørene og velferdsprofitørene har fellestrekk.

Dagens fortelling om HURTIGRUTEN er et godt eksempel.
Først deles driften av Hurtigruten opp og settes ut på anbud.
Så svarer de britiske investorene som eier Hurtigruten AS, at de muligens vil drifte selv slik at de slipper unna det statlige kravet om å være Hurtigruten for folk og lokalsamfunn langs kysten. Slik kan de konsentrere seg om turistdriften som de tjener mest på. I dag frakter Hurtigruten både gods og lokalbefolkning, som må finne annen transport.

Er det slik vi skal tappe samfunnet vårt for verdier som HURTIGRUTEN er symbol på? De britiske investorer som driver Hurtigruten i dag tjener godt; grådighet ene og alene ønsker økt utbytte. Ingen ønsker å stoppe dagens drift, men nok er nok. Hensynet til folk må veie mer enn penger. Kystmiljøet vil tape, og lokalsamfunnet utarmes.

Vær vaktsom, gå sammen, pass på miljøet, sett folk foran penger.

HURTIGRUTEN er folkets eiendom.
Vi vil fortsatt bo ved kysten, uten å utarme miljøet.
Våre krav er viktigere enn økt fortjeneste for utenlandske selskap.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

Tid for endring

Det er tid for endring til noe annerledes og mer rettferdig.

Økonomien har tjent oss godt de siste tretti årene.
Vi er alle blitt rikere fram til nå.
Det vil si, noen ganske få har de aller siste årene løpt fra resten.
Vi andre er blitt stående igjen. Nesten som å se 5000-meter på Bislett.

Noen få vinner stort, og resten av oss sakker etter for hver eneste runde.
Noen få vinnere, og mange tapere etter hvert.

Kanskje det er lurt å gjøre noe annet nå?
Tenke at vårt samfunn kan være noe mere enn å komme først i mål med størst mulig gevinst?
Etter hvert har vi erfart at de som kommer først i mål er lite interessert i å dele med andre. Tvert om sitter bidraget til fellesskapet langt inne, selv om vinnerne nyter godt av de samme veiene, sykehusene og skolene som alle oss andre.

Det kan være klokt å organisere samfunnet vårt slik at vi alle kan vinne.
Det går an å vinne mere tid når vi gjør arbeidsdagen kortere, og arbeidsløse også får arbeid. Det går an å drive viktige samfunnstjenester uten å tenke butikk.

I vårt lille land kan vi tenke annerledes.
Vi har lang erfaring med å kalle oss annerledeslandet.
Ideen om at vi vil ha en økonomi som tjener alle, at vi bør bremse opp, anbefales av økonomer i mange land.
De rikeste kan få litt mindre år om annet, slik at gapet mellom rik og mindre rik blir mindre. Forskerne sier at samfunn med noenlunde like forhold for innbyggerne motvirker terrorisme. Det å gi mennesker grunnlag for tro på fremtiden, er fredsskapende.

Vi har mye kunnskap om hva som gir trygghet og fred.
Fortellingen om at gode samfunn har konkurranse som drivkraft kan byttes ut.
Vi vil noe annet enn å løpe fort og komme først i mål.

Vi ser at det er grenser for hvor mye ulikhet vi kan tåle uten å gå i oppløsning.
Vi kan starte med å fortelle hverandre at det er bruk for alle.
Deretter kan vi satse på at alle skal med.
Aldeles ufortjent har vi fått et land som er vakkert, rikt, med plass til mange.
Vi har en høyt utdannet befolkning med mye teknisk kompetanse.
Vi behandler kvinner og menn likt.
Vi har de beste forutsetninger for å omstille oss til en annen økonomisk virkelighet.

Alle skal med – distriktene også

Det er et lys der ute som du ser fra der du bor!

Sentralisering er ganske umoderne eller?
En logisk brist har oppstått i Oslo Vest eller?
Norge trenger flere arbeidsplasser samtidig som arbeidsplasser nedlegges over hele landet.
Ulogisk og umoderne, ikke sant?

Noen, og igjen anklager vi byboere som står fast i sin egen eplehage,
løft blikket, tenker vi.
Hva er tunge trender som trenger seg på?
Ren mat, ren luft, frihet fra terrorisme og trygghet for barna.

Hvor er mulighetene størst?
Rundt om i Norges land hvor tanken er at alle skal med.
Hvor det er mulig å bygge fellesskap og utvikle nye ideer slik de gjør i vest og nord.
Steder har makt, mest fordi mennesker knytter minner og følelser til barndom, til lukt, bilder og opplevelser.

Nå er tiden inne til å knytte mennesker og steder tettere sammen,
i et land som har mye land og få mennesker.
Landet skal bygges slik at alle steder kan tas i bruk.
Behovet for nærhet ligger uforløst hos den enkelte.
Nærhet, trygghet, oversikt ligger tett på folks lengsel.
Vi er mange som vet at det er mulig å bo, leve liv og ha arbeid over hele Norge.
Arbeidsplasser kan være globale og rekkes via en PC.
Arbeidsplasser skapes av mennesker som tar i bruk egne skaperevner og fantasi.
Det norske er tuftet på liv ‘mellom bakkar og berg utmed havet’.
Vår styrke ligger i disse båndene mellom natur og kultur.

Klart Nordmannen vil bygge landet, tiden for nedbygging og sentralisering er forbi.
Derfor er det lys og håp knyttet til utsyn der du bor og har røtter.
Og landet har plass til mange, vi trenger flere,
og alle skal med. Ta hele landet i bruk!

Alle skal med

Å være god!

Hva i alle dager fikk Gro til å si at det var typisk norsk å være god?
Vi var mange som lo litt, gjorde litt narr,
noen av oss sa at dette var toppen av selvgodhet.

I det stille, i mørke natten,
våget vi å kjenne på tanken om
at dette var en kvalitet ved det norske.
Uten å si det høyt var vi litt enig.
Det ga en varm følelse å tenke at vi var gode.

Det var ganske trygt å tenke
at å være norsk var å være god.
Spørsmålet var bare om det handlet om å være god på ski,
eller noe annet?
Kanskje er vi mange som har en barndom med påbud om å være grei.
Egentlig en ganske moralistisk oppdragelse,
hvor det var forbudt å være slem mot andre?
Krav om å be om unnskyldning for stygge ord og benspark?
Og dessuten visste vi alle at Norge var en fredsnasjon.

Lille Norge var litt som David mot Goliat.
Reiste rundt og trodde det var bedre å snakke enn å bombe.
Vi trodde til og med at vi kunne bidra til fred i Midtøsten.

Kanskje er det fortsatt slik at det er typisk norsk å være god?
Langt inn, godt beskyttet,
er en kjerne
som tror at det er bedre å være snill enn slem,
bedre å snakke enn å slå.

Siden vi er gode på ski,
klart nordmenn er best i edel kappestrid,
og aller best når alle er med.

…. LOOK TO BRITISH POLITICS 🇬🇧


.

Jeremy Corbyn plans alternative Queen’s speech
🇬🇧

..

.

Jeremy Corbyn – on penultimate day of campaigning
🇬🇧

.


Theresa May – Jeremy Corbyn
.
.
Corbyn and Labour has closed the gap with the Tories to just one point 🇬🇧
.
Jeremy Corbyn has shown that the party might be the start of something big rather than the last gasp of something small
🇬🇧

.


CORBYN: “For the Many not the Few” 🇬🇧
.

Corbyn: Working Together for Real Change

2016-corbyn-watson

WORKING TOGETHER for REAL CHANGE

Jeremy Corbyn – Elected Leader of the Labour Party 2016

CORBYN for Prime Minister : Straigt talking, honest politics.

Jeremy Corbyn’s first 100 days
Jeremy Corbyn says Christmas is the essence of his socialism
Shadow Cabinet
New Economic Advisory Committee
CORBYN: I stand for justice, I stand for human rights, I stand for real opportunity for everyone.
CORBYN: I’m delighted to be making this speech today
CORBYN: Join us on a fantastic journey
CORBYN: Where’s the security?
CORBYN: first TV interview as Labour leader
CORBYN vs Cameron, PMQs live
CORBYN: Women’s Conference 2015
CORBYN: Annual Conference BRIGHTON 2015

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

ESSAYS

A New Dream of Politics
Faith, Hope and Love?
A Pledge – to Our Artists
Churchill or Corbyn
Now we know what kind of PM we want
Britain’s Youth at risk of being ‘Lost generation’

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

VISIT GREAT BRITAIN!

LOGO AC Endelig 20151212 30pros
APPLY for Change

.
#DanielZeichner #CLP #RomseyWard
#JeremyCorbyn #TomWatson #McDonnell #OwenSmith
#RosieWinterton #AndyBurnham #LizKendall
#MichaelDugher #JonTrickett #GloriaDePiero
#LordFalconerOfThoroton #LordBassamOfBrighton
#KateGreen #CatherineMcKinnell #SeemaMalhotra
#LucyPowell #LisaNandy #IanMurray #LucianaBerger
#JohnMcDonnell #KerryMcCarthy #NiaGriffith
#LilianGreenwood #JonathanAshworth #HeidiAlexander
#DianeAbbott #AndyBurnham #TheresaMay
#StraigtTalking #HonestPolitics
#SustainableDevelopment #GreenEconomics
#APPLYforChange

Et demokratisk selvforsvar

Bill.mrk. Nye norske kapitalister ønskes!

Verdens vitenskapsmenn, de menneskene som har bidratt med tenkning om vår planet langt utover vår fatteevne, sier at det er nok nå. En av dem er Stephen Hawking.

I grunnen sier flere av oss at vi trenger noe annet og nytt. Det er avdanket og gammeldags å kaste mere penger til milliardærene. De har ikke gitt det tilbake som vi trenger mest av alt.

Det nye gull er arbeidsplasser. Norge trenger flere arbeidsplasser – i hele vårt langstrakte land. Men de skal være av det ordentlige slaget. Arbeidsplasser for menn og kvinner som vil ha vanlige liv med sikker inntekt og betydning for samfunnet rundt. Arbeidsplasser som bygger landet.

Det er nå vi trenger NEW DEAL. Vi trenger ledere som vil bygge ny framtid, nå og for våre barnebarn. Og vi trenger ledere som tenker på Per Persen i Lakselv like mye som finansmegleren på Ullern, eller konsulenten i Ullevål Hageby.

Et Norge hvor alle er like mye verdt og like nødvendige. Og det er her det trengs nye tanker. Vi kan alle se hva Trump innebærer, og hva de hatefulle hvite menn roper på nettet.

Derfor er det ingen tid til å sove. Det er ingen tid til å tro at dette ordner seg av seg selv.

Hele landet må tas i bruk. Sentraliseringens tid er virkelig forbi!
Store enheter tjener de glupske kapitalister i store internasjonale firma.

Vi vil ha «nye kapitalister», de som bygger arbeidsplasser over det ganske land; de finnes overalt, innovatørene som trenger kapital. Det nye mantra er: Hvert tettsted sin egen kapitalist! Og fra nord til sør brukes våre penger, med oljefondet som startkapital. Vi bygger infrastruktur, finordet for Tog mot nord. Det skal bli miljøvennlig å bo og reise i hele Norge.

Og den nye norske kapitalisten, hvem er så det: Han og hun er bofast med hele familien i lokalsamfunnet. Er med i sangkor, på dugnader, og handler i nærbutikken. Nykapitalisten kjennes på språket. Snakker om ansvar for folk som jobber, at bedriften må bidra til nytt svømmebasseng slik at ungene ikke skal drukne i fjæresteinene. Nykapitalisten sier at folk skikker seg når de har fast jobb. Folk skikker seg enda mer når de er en del av oss. Nykapitalisten snakker om det store oss og vi. Nykapitalisten snakker om ansvar, eget ansvar for å bidra til andres liv.

Hva var det hun sa, hun som stod på kaia i Herøy:
Vi vet ikke hva de store globale kapitalistene bringer, men vi vet at VÅRE EGNE milliardærer har vært med å bygge vårt lille samfunn. Her er det godt å bo. De har vært med å dele på investeringene, og de betaler skatt.

NYKAPITALISTEN ER EN AV VÅRE EGNE, ingen global aktør uten navn.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

En fortelling fra virkeligheten

Han stod med nedslåtte øyne og et usikkert smil utenfor døren.
Han trengte hjelp til å formulere et politisk dokument, et lite program for partiet det neste året.

Og han banket på hos byråkraten. Hans enkle tale handlet om at dette var utenfor hans rekkevidde, alle disse ordene som skulle ned på papir.

Byråkraten sa forsiktig at: Sett nå, at det jeg foreslår som partiprogram er egentlig mitt politiske standpunkt, fjernt fra ditt parti. Han så uforstående på meg, med tiltro til at jeg hadde ord og forstand til hjelpe ham.

Han var en uføretrygdet lokalpolitiker som hadde fått en kilevink av livet.
Han fortalte at han en dag hadde møtt opp på partiets hovedkontor og møtt selveste generalsekretæren. Han hadde tilbudt seg å hjelpe med hva det skulle være, klistre konvolutter kanskje. I løpet av kort tid ble han fortalt at partiet trengte ham, og han ble tillitsvalgt.

Han var en beskjeden mann som mente at han nok hadde fått litt for store sko, men hvis han måtte, så måtte han. Disse menneskene høyt på strå hadde tatt imot ham, vist ham tillit, og gitt ham oppdrag. Han hadde lovet å gjøre sitt beste.

Han var en hvit ufør mann med lite ordforråd. Og var den snilleste og vennligste politikeren som gikk i to sko. Hans uttrykk var preget av ydmykhet, og han fikk selvsagt hjelp av en ydmyk byråkrat.

Det var første gang byråkraten så et politisk parti praktisere vennlighet og omsorg i møte med grasrota. Byråkraten endret ikke sin egen politiske oppfatning, stemte aldri på 10 prosent-partiet; men gjemte opplevelsen i sitt hjerte.

Mange år etter kommer minnet tilbake som et lite svar, når det analyseres i øst og vest om de hatske hvite femtiåringene på nettet. Foraktet for sin røffhet som de er, ute av stand til å stave riktig, og med meninger som hører hjemme i mørket.
Er dette de samme mennene ingen har villet ta inn i varmen?
Er dette mennene som roper at de fortsatt har mange krefter, og kan bidra?
Er dette mennene som ønsker seg oppgaver, og får hånlatter til svar?

Hvis så er, det er tid for endring.
En konkret endring hvor hver eneste organisasjon i by og grend henter inn mennene med uforløst energi. Vi er få i dette landet og vi må starte arbeidet med å bygge landet på nytt, med arbeid for alle og oppgaver til alle. Hva var det hun og han sa: Alle skal med!

Kampen står ikke lenger på gutterommet i Oslo Vest. Vi kan alle se hva som sakte siger inn på oss.
Vi har bruk for hver eneste en, hver eneste mann, som bruker natten til angrep på et samfunn som var blind for at det er flere enn flyktninger som trenger å inkluderes.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

Det hjertet er fullt av, renner munnen over med

Bildet av Ayn Rand stiger opp for det indre øye.
Forfatteren som hylles for sin egoisme i stort og smått.
Helt siden sekstitallet snakket hun varmt om å fjerne velferdsstaten, fjerne alle reguleringer på kapital og kapitaleiere, fjerne staten og demokratiet, fjerne alt uten “seg selv og sine egne barn”.
Forfatteren som produserte bøker med dette budskap lå under treet til Listhaug, Røe Isaksen og Clemet, allerede for lenge siden. Bøker som hamret inn at vi skal bry oss mindre om andre mennesker.

Ayn Rand gjentar og gjentar i TV-intervjuer at det ligger i genene å bry seg om seg selv og sine barn, og kun det. Resten handler om den sterkeste rett til å overleve.

Noen av våre politikere leste sin Ayn Rand i tidlige ungdomsår. Noen deler fortsatt ut Ayn Rands bøker i håp om flere tilhengere.

Noen tenker at det knapt er mulig å bli oppildnet av slikt budskap, men tidlige ungdomsår er ofte bestemmende for utsyn og yrkesvalg.

Noen forlater aldri disse ildnende idéer som hang på veggen på jenterommet, bøkene som ble lest i sene kveldstimer.
Tanken om å “bry deg om deg selv og dine barn og du skal leve vel i landet”, festet seg i dypet av personligheten.
Tanken om å skyve andre vekk, slik at din person kunne lyse og utvikle seg, ble brennende for mange.

Ayn Rands individualisme ble Amerikas «religiøse» overbevisning, idéen om at du er din egen lykkes smed.
Tanken om å sørge for andre utover deg selv hørte hjemme i kommunistiske samfunn, i følge Ayn Rand.

Noen tenker at Ayn Rand er en gammel forgangen dame, med tanker uten kraft.
Men vent et øyeblikk, tenk inn i eget liv.
Er vår ungdoms lidenskap ulmende fortsatt? Valgte vi yrke deretter?

Og nå blir tanken vanskelig for noen av oss.
Det er som vi fortsatt kan se sporene av Ayn Rand i grunntenkningen hos noen av våre politikere.
Hun som faktisk tenker at det bare er egne barn som gjelder.
Politikere som snakker varmt om velferdsstaten som stadig må reduseres, slik at vi har penger igjen til våre barnebarn. Underlige påstander som ingen går etter i sømmene.
Noen andre derimot sier med rolig stemme at det er penger nok i tredve år fremover. Vi er bærekraftig med og uten flyktninger.

Noen sier med rolig stemme at hele vår samfunnsform er avhengig av at vi bryr oss om andre.
Det er ikke nok å være egoist, tvert om, tiden er inne for tanken om «den andre».

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

Ayn Rands disipler

Torbjørn Røe Isaksen

It usually begins with Ayn Rand

Ayn Rand (1905-1982) var en russiskfødt amerikansk forfatter og filosof.

Verdens beste besteforeldreland

Besteforeldre – nesten enhver ser på sitt barnebarn som en uventet opplevelse, langt sterkere enn det var mulig å forestille seg på forhånd. Barnebarn blir i fantasien og virkeligheten den prinsen og prinsessen som foreldre har litt mindre krefter til å mumle om gjennom nattevåk og ammetåke.
Besteforeldre i Norge – som gleder seg over at kampen for familievelferden har båret frukter. De fleste er kloke nok til å unnlate å gjenta at vår generasjon kjempet fram permisjonsordninger og barnehager. Vi holder tett om spott og spe som møtte oss underveis. Vi gleder oss på våre barns vegne om å være verdens beste mødreland, slik Redd Barnas statusrapport i 2015 viser.

Besteforeldregenerasjonen er muligens dagens største kampgenerasjon. En generasjon som virkeliggjorde de verdiene som Redd Barna priser; helsetjenester, utdanning, kvinners økonomi og politisk deltakelse i samfunnet. Verdier som danner bærebjelken i vårt samfunn.

Helse og utdanning for alle i samfunnet, uten hensyn til status og inntekt, er arven til våre barnebarn. Det er en arv som besteforeldre vil overlate ubeskåret. En arv som ikke skal privatiseres og ende hos multinasjonale selskaper. Dagens besteforeldre har kompetanse på samfunnsendring til beste for barn og kvinner og underpriviligerte grupper. Det er en generasjon som kan mobiliseres, en stor generasjon i antall personer. Det er en generasjon som påny har blitt følelsesmessig berørt ved å få barnebarn. Å være besteforeldre er ingen intellektuell erfaring, det er en bevegelse som best fanges av Børretzen når han synger om Anorakkene…

Kanskje er dagens besteforeldre fortsatt lilla i tanke og klesdrakt; en generasjon som ønsker å ivareta det beste av mange ideer. Samtidig en generasjon som ser nødvendigheten av å bevare miljøet for sine barnebarn. Det er en generasjon som kan snu seg til alle bedriftseiere og si:
“Dere har kapitalen, bruk den til å utvikle nye energiformer.
Invester til beste for samfunnet.
Betal mere i skatt, slik at vi kan være sikre på at utdanning går til alle,
slik at befolkningens samlede talent kan vokse og utvikle seg.
Betal mere skatt, slik at helsevesenet kan drives uten krav om økonomisk avkastning. Et helsevesen for alle uansett.
Bidra til et likeverdig samfunn som også din bedrift vil være tjent med.
Støtt opp om offentlige tjenester slik de er bygget opp siden krigen.”

Besteforeldregenerasjonen er stor.
Den har for lengst innsett betydningen av å tjene noe annet og mere enn penger;
det er en generasjon som kan bruke sin demokratiske makt gjennom stemmeseddelen til å støtte den samfunnsbygger, som i tillegg til å være rik, også sørger for en varmere, vakrere og vennligere verden.

Besteforeldrene er en generasjon hvor mange ser med forferdelse på flyktninger som drukner i hopetall i Middelhavet. Det er en generasjon hvor mange gjenkjenner de lengeværende asylbarna som del av egne barnebarns lekekamerater.

Besteforeldrene i dagens Norge ble født som fredsbarn. De kom til verden i glede og takknemlighet. En generasjon som først og fremst skulle utvikle et samfunn fritt for forfølgelse og hat.

Vi skriver 2016 – og vi kan glede oss over et samfunn som er bygget av alle – for alle.
Det er besteforeldregenerasjonen som må spørre seg selv: “Hvor ble det egentlig av oss?” Er vi nå rike, mette og late – eller vil vi bygge videre vårt samfunn, som også har plass for de som er forfulgt og i nød?

…..Anorakkene på YouTube

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
#likestilling #utdanning #sekstiåttere #barnebarn #besteforeldre

Et annerledes land?

image

Da Dag Hammarskjöld ble generalsekretær i FN fikk han en gave av billedhuggeren Barbara Hepworth. Gaven var skulpturen Single Form, et bilde på fred og fellesskap mellom nasjoner. Et moderne, abstrakt uttrykk for de mest etterlengtede verdier i et samfunn. Fred, fellesskap, glede; den moderne kunstnerens forsøk på å formgi samfunn og politikk med et annerledes språk?

Den som lar blikket hvile i Single Form kan i tillegg til symbolikken om enhet og fellesskap få opplevelse av noe usedvanlig, nesten ordløst vakkert i linjeføringen.
Vi møter statsmenn som etter annen verdenskrig etablerer FN i håp om at menneskene skal finne andre svar på menneskelivets utfordringer enn hat og krig. Vi møter kunstnere som bruker sin kunst som en bønn om å se noe mere, noe annet, noe felles menneskelig.

I denne faktiske, materielle verden, har vi vært i stand til å lage samfunnsordninger som har fellesskapet som grunnverdi, ordninger som skal regulere vårt sinne og hat slik at vi avstår fra krig og velger fred.

For en liten mannsalder siden ble FN etablert. Ingen mumlet om godhetsposører eller sentimentalister. I et slikt perspektiv ligger muligheten for å strekke dagens politiske virkelighet til noe mere enn ideen om bunnlinjen.

Tate Britain, det store museet som ligger midt i Storbritannias politiske høyborg, nært til parlamentet, har utstilling med Hepworths skulpturer. Hun har lykkes med å gi humanistiske verdier en form. Øyet som ser kan oppfatte at fellesskap og innlevelse med andre har fått en helt konkret form slik som Single Form.

La våre politikere gripe det som kunstnerne peker på, og omdanne det til ordninger for hjelp og støtte.
Det økonomiske marked vil aldri kunne sørge for at uføre får midler til å leve av, at barn har trygg oppvekst.
Markedet tar vare på seg selv, våre politikere må ta vare på samfunnsveven.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
#fellesskap #samfunnsveven

Go Tell It on the Mountain

image

James Baldwin skrev “Go Tell It on the Mountain” på tidlig femtitall.
Det er en av USAs klassikere, en bok med en intens personlig stemme.
En ung gutt som strever med de tingene som unge mennesker strever med, samfunnets forventninger, seksualitet, rase og religion.

Tittelen er tatt fra GT.
Det er Moses som får befalingen om Go Tell It on the Mountain,
fordi han skal føre jødene ut av Egypt, til det lovede land.
Det jødiske folk skal etableres i noe nytt, noe annerledes og med nye ledere.

Den unge hovedpersonen vet utmerket godt at det lovede land er en utopi,
like fullt er ønsket om endring skrikende sterkt.
Noe annet, noe bedre, noe mere menneskeverdig.

Det er i valgtider at vi håper på en stemme som sier med overbevisning:
Vi vil noe annet, noe mere og bedre, noe som setter mennesket i sentrum.

Vi skal bruke alle de gammeltestamentlige bildene med varsomhet.
Allikevel kan vi høre insisterende stemmer som lover oss et marked istedenfor nytt land.
Det er som dansen rundt gullkalven stiger fram i morgendisen over Bygdøylandet.
Vi vil da virkelig noe annet enn at våre politikere skal være kjøpmenn.
Vi ønsker oss røster som sier at hver og en av oss er verdifull.
Det betyr at alles arbeid skal verdsettes.
Det betyr at samfunnet rundt lover å sørge for den gamle, fattige og uføre, uten at noen blir påført skam.
Det betyr at vi sakte og sikkert begynner en annen fortelling med andre verdier, hvor det å være norsk betyr å være best på det å bry seg om.

Go Tell It on the Mountain, det er snart valg.
Det er valg om mitt lille lokalmiljø, i min lille by i mitt lille land.
Det har den største betydning for hver og en, gammel som ung, hva vi velger, når tiden kommer.

Vi er så heldige at vi kan gå til valg, i bygd og by, i det ganske land,
heldige fordi vi kan velge hva hjertet begjærer,
velge et parti som har andre verdier enn skattelette for de rikeste og stengte grenser for flyktningene.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
#verdier #fremtiden

.
image

James Baldwin har et vakkert, smilende, nesten leende uttrykk i ansiktet på bildet på bokomslaget. Han ser ut som han tror at det hjelper å Go Tell It on the Mountain, at det finnes mulighet for endring.

Privatisering – verken bedre eller billigere

image

Iveren etter å selge og legge ut på anbud er uten stopp.
Underlig for alle som gjerne ser at det meste blir bedre og billigere.
Privatiseringens moderland, England, har nylig publisert en gjennomgang av offentlige tjenester som er blitt konkurranseutsatt i en tiårsperiode.
Rundt en tredjedel er nå tilbake i egenprodusert tjeneste. Og vi snakker om «harde» tjenester slik som IT, administrative funksjoner, bygningers vedlikehold og veiarbeid.
Den viktigste erfaringen er – i følge Guardian – at kommunalt ansatte kunne brukes i krisesituasjoner uten forsinkelser gjennom kostbare tilleggskontrakteringer.
ESSU (European Services Strategy Unit) som analyserer offentlige tjenesters kontrakter, sier at det hefter feil med mer enn en fjerdedel av private oppdrag.
Både høyre- og venstresiden i England enes nå stadig om å ta konkurranseutsatte tjenester tilbake til det offentlige.

Hva gjør at Erna unnlater å sette på privatiseringsbremsen?
Det selges kraftverk i nord og fiskerettigheter i vest fortere enn noen av oss klarer å følge med.
Hva gjør utenlandske kineserne og de store internasjonale firmaene til bedre eiere enn våre egne?
Hvem tjener på privatiseringen?
Aksjeeierne tjener, og det norske folk ser ut til å tape.

Dette er bekymringen:
Ulikheter i den norske befolkning øker.
Den lille rike andel øverst på stigen blir stadig rikere, mens alle andre står på stedet hvil, eller mister kjøpekraft.
Erna, dette er ikke lurt?

Norges største konkurransefortrinn, den økonomiske likevekten i samfunnet, er satt på spill. Det mangler bare at Norge blir del av TISA og TTIP uten retrettmuligheter.
Det er en stor illusjon å tro at stat og kommune klarer å kontrollere og følge opp inngåtte kontrakter med private firma.

Alle de store firmaene vil alltid ligge et hestehode foran både på kontraktsutforming og kontraktsoppfølging.
Alle uavhengige forskningsinstitusjoner sier det samme.
Hele feltet med anbud og anbudskontrakter er preget av manglende gjennomsiktighet; internhandler er vanskelig å holde unna – og politikerne er redde for å innrømme feil på dette største politikkområdet de siste tjue årene.

Erna – du kan rett og slett slutte å selge. Ingen tvinges til salg av landets arvesølv.

Erna; de eneste som ønsker at offentlige tjenester blir privatisert er våre aller rikeste kjøpmenn. De klarer seg nok.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
#Privatisering #Outsourcing #TTIP #finanseliten

TOG til NORD

image

Tid for å tenke lange tanker,
togtanker.
Tanke til nord,
siden alt er konsentrert
sør for Dovre
i Nasjonal Transportplan.

Tid for å tenke hvordan
vi skal redusere arbeidsløshet,
med å tenke annerledes.

Tid for å ta i bruk penger
som vi har på bok.
Fellespenger skal brukes
til beste for fellesskapet;
det er tid for å skape arbeidsplasser.

Nå er tiden for å skape noe nytt, annerledes.
Til beste for alle som synes at miljø,
frisk luft, store himmelstrekninger og
små lokalsamfunn som bryr seg, er bra.

Det er tid for å tenke noe annet enn
SentraliseringsSanner og PrivatiseringsErna.

Tid for Nordmannen som tror
at livet også leves utenfor Oslo.
Tid for alle som ser seg rundt
og ser forandring.

Det er tid, fordi stadig flere tenker
på miljøet og verdien i fellesskapet.
Først og fremst tid til
å sørge for at folk får arbeid, arbeid med mening.
Det er slutt på tiden hvor alle unge ville bo i Oslo
med Caffe Latte i hver hånd.

Det er tid for å se nordover.
Se landet, som har turister som ser på
Nordlyset som en ultimat opplevelse;
tid for panoramautsikt langs fjord og fjell,
på vei til Tromsø.

Sakte men sikkert vil Nord-Norgebanen bli
det spektakulære prosjekt;
som samler arbeid, miljø,
lokalsamfunnsetablering og eco-turister
– alt i ett, går mot NORD.

Det er tid for tenketanker til å tenke nye tanker,
til beste for folk og samfunn
– hele veien nordover.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
#NordNorgebanen #NasjonalTransportplan

Fornyelse etterlyses

image

Hva får ledende politikere til å angripe offentlige tjenester? De gjentar og gjentar at offentlige utgifter øker, at dette ikke er bærekraftig.
Velferdstjenestene bæres av våre skattepenger. De samme politikere reduserer skattekravet til de som har mest, mens resten av befolkningen må forberede seg på mindre og dårligere helsetjenester.

Enkle mekanismer har gjort at utgifter til offentlige velferdsytelser har økt. Noen enkle forhold kunne gjort de samme tjenester bedre og rimeligere.
– Det første er å slutte å la de store firmaene som Carema, Aleris, Attendo etc drive velferdstjenester. Disse firmaenes utbytte på flere hundre millioner årlig kan i stedet gå direkte til helsetjenester, slik pengene var opprinnelig tenkt. Dette igjen gir bedre betingelser for helsetjenestens ansatte, gir økt produktivitet og flere arbeidsplasser, og allermest BEDRE TJENESTER til billigere pris.
– Det neste er å redusere velferdstjenestens bruk av målehierarkier in absurdum, også kalt New Public Management . Forskning og store undersøkelser fra England og Sverige viser at ansatte i helsetjenesten får et feil fokus, taper energi og bruker mindre tid med pasienter og mere på papir. En tillitsreform som gir ansatte tilbake tid og tro på egen kompetanse, vil gi økt produktivitet og bedre økonomi.
– For det tredje kan sentraliserte innkjøpsordninger reduseres. Igjen kan politikere ha tillit til at innkjøp i den enkelte virksomhet kan gjøres i det lokale marked. Det vil inspirere den enkelte ansvarlige leder til kjøp av varer og tjenester som kan stimulere det lokale næringsliv i stedet for de store globale firmaene.

Næringslivet ønsker liten stat, mye marked – begge deler gir god fortjeneste.
Men tiden er forlengst forbi – til at den vanlige mann og kvinne skal forventes å redusere sine velferdstjenester – for å gi utbytte til noen få rike kjøpmenn. Tiden er inne til å sette helt andre hjul i sving.

Næringslivet har ikke levert flere arbeidsplasser.
Tvert om er lovgivning blitt forverret slik at firma kan hyre inn midlertidig arbeidskraft med dårligere arbeidsbetingelser.
Skattekutt gir ikke mere arbeid. Våre skattepenger brukt som investeringsmidler til å skape nye arbeidsplasser, har helt andre muligheter for vekst i arbeidsmarkedet.
Det er tid til å innse at velferden for oss alle må sikres med nye tanker; de gamle forslagene om reduksjon av offentlige tjenester kan synes gammeldags.

Mer offentlig investering for nye arbeidsplasser og mindre skattelette til de rike, er dagens slagord i Europa.
Nå kreves mer helse for alle, mindre helsebutikk for de få.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
#ulikhet #tillit #Attendo

Stener for brød?

image

Noen er sterke i troen, usedvanlig sterke i troen på skattelette som svar på samfunnsutfordringer. Og det er en tro som lever godt på tross av folks ønske om noe annet.

Folket, ja selv næringslivet ønsker seg ikke skattelette. Folk vil ha arbeidsplasser og velferdstjenester. Skattelette gir ingen av delene.

Sakte og sikkert har folk flest sett at skattelette kommer de rikeste til gode. Næringslivets ledere tar imot sine skatteletter, men bruker ikke pengene til å etablere ny virksomhet og nye arbeidsplasser. Tvert om, skattelette ser ut til å øke formuen til noen få.

Sakte og sikkert sier folk at det er arbeid som gir betydning til den enkeltes liv, det er arbeidsplasser som setter samfunnsmaskineriet i sving. Folk er sultne på arbeid for seg selv og for arbeidsløs nabo.

Næringslivet må vise at de kan levere det de lover. De har fått et utall antall milliarder alt i alt. Ufattelig mange penger fra fellesskapets kasse. Og vi vil ha noe igjen. Næringslivet har allerede lovet ny virksomhet for den skatteletten de fikk med den nye regjering. Vi venter nå på arbeidsplassene. Næringslivet sier de er opptatt av å skape resultater. Men resultatene mangler.

Kanskje er det slik at vi må bruke skattepengene våre i statlig regi? Siden næringslivet ikke leverer, men bare krever, må vi selv skape arbeidsplasser som gir noe tilbake til folk flest.

Det er tid for å tenke mot nord, mot små samfunn med bærekraft. Finne nye og bedre transportløsninger som er bærekraftige. Ruste opp offentlige bygninger ved å lage bygg og anleggsløsninger som bruker våre skattepenger som innsatsmidler.
Lag tog mot nord, og ferge til havet. La oss gjøre noe i fellesskap med fellesskapets midler.

Vi har gitt vekk milliarder uten å få noe igjen, derfor :
Lag arbeidsplasser med våre skattepenger.
Tiden er forbi med milde gaver til et næringsliv som ikke gir noe tilbake.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
#jernbane #ferge #lokalsamfunn

VALG

Rapportene siver inn fra England. Det skjer uventede, nesten utrolige ting i den engelske politikken.
Litt som i et Shakespeares drama.
Inn på scenen kommer en eldre mann, kledd i allværsklær. Han er ganske grå. Hans vesen er ydmykt, litt forsiktig. Hans øyne er kloke og vennlige.
Han virker som han er opptatt av noe annet og mere enn seg selv.
Han virker troverdig. En person som det er mulig å ha tillit til.
Dette er kvaliteter som direkte erfares i møte med denne engelske politikeren.

Han hører hjemme i Labour. Hans budskap sies å være venstresidens.
Mange tenker at han sier enkle ting. Enkle påstander som knapt er revolusjonære, men han anklages for å være en farlig sosialist.
Den økonomiske politikken er omvendt av Theresa Mays.
Øk etterspørsel ved å heve minstelønnen, styrk fagforeningene og gi mennesker trygghet for arbeid.
Han er på linje med skottenes førsteminister Nicola Sturgeon, som ber om å legge kjøp av 4 nye atomubåter til side. Det gir 100 milliarder pund mer til økt helse og velferd. Det er en svimlende omprioritering i bruk av penger, men lyder som klok bruk av penger i et land med underskudd på nasjonalbudsjettet. Han sier vel på en stillferdig måte at det viktigste får komme først.

Hans omlegging av boligpolitikken vil tjene unge som strever med å komme inn på boligmarkedet.
Og han sier nei til kutt i velferdsytelsene. Fattige og uføre kan ikke bære ytterligere reduksjoner, sier Corbyn.
Skatteøkninger må fordeles jevnere enn de gjør i dag.
De rikeste har større bæreevne etter hans syn.
De viktige tog og post må organiseres av det offentlige. Privatisering av togdriften har gitt de dyreste togbillettene i Europa.
Togene er det beste bevis på noe som er blitt dyrt og har dårlig kvalitet.
Programmene som rulles ut har tent den delen av befolkningen som gikk til valg i forrige parlamentsvalg, og knapt kunne se forskjell på Labour og Tory’ene.

Labour har fått en økning i medlemsmassen som er uten sidestykke.
Det er spesielt unge mennesker som har våknet.
De uttrykker at de ser en person som ønsker forandring.
En forandring som gir noen av svarene på det som er ungdommens utfordringer.
Og han er hel ved og kan etterprøves i motsetning til mange av karrierepolitikerne, som har sin egen posisjon som første prioritet.

Det er ikke lenger en liten gruppe aktivister som marsjerer i gatene og krever rettferdighet.
Oppslutningen som kommer til syne er så stor at Corbyn er blitt valgt til leder av Labour for andre gang, til tross for motstand fra The Establishment.
67 år gammel, med grått skjegg, avviser han at dette har noe med hans person å gjøre. Det er «the mood», det er folk, kanskje til og med folket, som berøres av alminnelig, fokusert Labour-politikk. Dette folket er lei av markedsløsninger, kjøp og salg som gir gevinst i de rikeste lommer, mens uføre familier må betale for å ha et soverom for mye.

Norge har i dag en finansminister som har Thatcher som forbilde.
Skjulte lovforslag, som kan gjøre nordmenn til leilendinger i eget hus, står høyt på hennes agenda.
Vi er ennå ikke et forskjellssamfunn slik som England. Men de borgerlige arbeider hardt for å etablere markedsløsninger som vil endre det Norge, slik vi kjenner det i dag.

Har vi en person som kan tenne oss, slik at vi sørger for endring som kan beskytte det samfunnet vi har i dag;
en person som vil endre, men med løsninger som tjener de som trenger det mest: arbeidsløs ungdom, husløse, uføre og barnefamilier og eldre?

Corbyn er motstander av å fokusere på egen person. Han fastholder at han er en katalysator for en tidsånd som kommer til syne i Hellas, i Spania, med Bernie Sanders i USA, og nå i England. Når journalistene mener at han har et for beskjedent syn på seg selv og egen betydning, ser han seg rundt og spør om det er et problem.

Og vi har politikere med slike kvaliteter i Norge.
Vi trenger ikke politiske ledere som lever med dollartegn i øynene.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

#valgbarhet #WorkingTogetherForRealChange

Håp – og nye muligheter

image

Hvor finnes politikeren som kan gi oss håp?
Motløsheten har grepet taket i mange.
Det er som om flyktninger, arbeidsløshet og lav oljepris tar grep om nasjonen.
Nesten som om redsel og uro for framtiden sitter som en uro i kroppen.

Kanskje er det tid for lederskap, tid for å ta grep om mulighetene, for de finnes.
Helt konkrete store tiltak som kan gi arbeid, tro på endring og nytt håp for unge, for arbeidsløse, for asylsøkere som trenger aktiviteter, for flyktninger.

I grunnen har vi tiltak som kan være svar på Norges utfordringer slik at vi kan bygge landet nok en gang.

«Bygge landet» – alle nordmenns store historiefortelling om seg selv. En historie som trenger fornying.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
#Brobyggerne

Markedet tjener oss alle eller noen få?

image
REAGERER: Sigrid Bonde Tusvik var Westerdals-student i perioden der studentene betalte minst 70 millioner mer i skolepenger enn skolen hadde lov til å kreve. Istedenfor at studenter skal få tilbake pengene vil Tusvik at de 70 millionene brukes til å lage en ny Westerdals – «uten rikinger som skal profitere på utdanning». Foto: Lars Myhren Holand / Dagbladet

Marked og marked, fru Blom!
Det er marked for å kjøpe og selge melk og brød.
Det er marked for å kjøpe og selge hårklipp og hester.

To viktige områder blir finansiert av våre skattepenger. Det gjelder helse- og velferdstjenester, og skolene. Her er vi alle investorer og blir aksjeeiere. Disse to områdene er selve grunnlaget for samfunnet Norge.
Og vi bruker mye skattepenger på å utvikle og ivareta velferdstjenestene og skolene.

Disse områdene handler først og fremst om mennesker, og det handler om mennesker som ivaretar andre menneskers liv, helse og utdanning.
Samfunnet Norge har de siste 15 årene satset på at også disse feltene skal kunne drives som privat butikk; billigere og bedre har vært omkvedet.

Nå kommer evalueringen og forskningen fra Sverige og England som sier at det verken har blitt billigere eller spesielt mye bedre. De private investorene derimot har fått stor fortjeneste. Utbyttet har kommet de rikeste til gode.
Det er langt på vei selvsagt at Wallenberg driver sykehjem i Norge og Sverige for å tjene penger, ikke fordi han har et sterkt ønske om å gi tjenester til syke eldre mennesker. Det samme gjelder for barnehage og skoler. Private firma har som mål å tjene penger, ikke å tjene samfunnet.

Helt greit, tenker vi, når det gjelder hester og sko, litt mindre greit når det gjelder syke og gamle.
Veldig lite greit når ønsket om å maksimere utbytte får firma til å jukse og bedra, på vår bekostning med våre skattepenger.
Brødrene Løvenskiold driver ikke veldedighet. Selv på skolesiden, hvor det er forbud mot å ta ut utbytte, er det her som andre steder gode muligheter for kreativ bokføring, og millioner å hente.

Tiden er inne til å sørge for at helse og skole drives utenfor det kommersielle.
La Løvenskiold og alle andre med mye kapital drive butikk med hest og kaffe.
Ikke la private firma få anledning til å berike seg med våre skattepenger.
De har for lange fingre til at de driver skole og helse til fellesskapets beste.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
#Privatskoler #Westerdals

Ny tid, nye muligheter, ny ideologi

Hvordan kan Canadas statsminister reise seg opp, se inn i alle TV-kameraene og si: «Det er klokt å bygge et samfunn på noe annet enn frykt. Fordi Fryktens karakter er slik at den vender seg mot deg. Frykten gir deg det du er redd.»

Canada har en statsleder som tror at det er mulig å møte flyktninger på flyplassen.
Han forteller sine landsmenn at dette er en utfordring som Canada vil klare.
«Vi har plass og vi har ressurser, dette er langt fra umulig», sier statslederen.

Vi ønsker oss en leder som bygger landet, også i Norge.
Vi ønsker oss en leder som unnlater å legge landet åpent for hat og mistro.
Det handler verken om hvor mange flyktninger, eller hva vi skal gjøre med alle som banker på vår dør.

Tvert om, det handler om å være statsleder som vet hvordan samfunn bygges, utvikles og ledes.
Alle samfunn bygges på ideer og personer som målbærer ideer.

Akkurat nå har vi samfunnsledere som sier to ting:
Det ene er at det bør bli større forskjeller mellom folk.
Det andre er at mistro mellom mennesker er en god ting.

Tallenes tale i Norge viser at forskjellene mellom folk øker. Dette skjer sakte og umerkelig. Regjeringen senker selskapsskatten noen prosent med jevne mellomrom uten at det gir flere arbeidsplasser, men de store aksjeeierne merker at de får større formuer.

Mistro og mistillit preger møter med andre mennesker. Vi ønsker oss samfunnsledere som vil bygge tillit mellom borgerne. Når våre statsledere velger å fortelle oss at flyktninger er farlige og våre barn vil få det vanskelig, da griper redselen oss.

Redsel, mistro og hat ligger tett på hverandre.
Vi må gjøre raske valg, om det er redsel eller tillit som skal være bærebjelken i vårt samfunn fremover.
Derfor ønsker vi oss en statsleder som løfter blikket, ser oss inn i øynene, og ber oss om å brette opp ermene og stå på, fordi dette er noe vi klarer.
Vi ønsker oss en statsleder som vil inspirere verden.
Vi ønsker oss en leder uten frykt.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
#Ledestjerne #Objektivismen

Tog for arbeid

image

Tid for håp og optimisme.
Tid for å tro at vi klarer minst like mye som for hundre år siden.
Da bygget vi jernbane for første gang og uten penger.
Utallige bilder av rallare på Bergensbanen fløy landet rundt.
Vi bygget tog over fjell.

Nå er tiden inne for å bygge tog til Nord.
Landet trenger et stort spektakulært prosjekt som kan gripe fantasien.
En togbygging som gir andre muligheter enn å invitere dagens unge til å bosette seg på Østlandet, klumpe seg sammen i det dyreste og sentraleste Oslo.

Tiden er inne til å tenke fremtid.
Dagens teknologi sørger for at boligen kan være i nord mens arbeidsplassen ligger i sør. Sakte og sikkert velger unge mennesker annerledes enn tidligere generasjoner.

Nå er verdiene miljø, natur og oversiktlige og bærbare relasjoner til andre mennesker.
Det er mulig for mennesker å bo langs en av verdens vakreste kyststrekninger.

Norge trenger å satse på bosetting fra Dovre – enn si Saltfjellet – og nordover.
Vårt samfunn kan se seg rundt i verden.
I England, Spania, til og med i USA lytter flere og flere til politikere som sier det er tid for endring. Tid for å dele på ressursene, det er nok til alle.

Tog til Nord er et columbiegg.
Tog til Nord gir arbeidsplasser på kort og lang sikt.
Tog til Nord gir hus til mange til rimelig pris.
Tog til Nord gir bedre miljø.
Tog til Nord gir mulighet for annerledes liv med lokalmiljøer som skaper kunst og kultur på egne premisser.

Tog i sør og øst gir effektivitet.
Tog til Nord gir håp om en virkelighet med verdier som etterspørres av stadig flere.
Tid for visjonære politikere som bygger landet med tog mot NORD.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

NOT FOR SELF BUT FOR ALL

image

Hva har Jeremy, Bernie og Manuela felles?

De har dype ansiktsrynker og CV om konstant kamp for menneskerettigheter, antikorrupsjon, kamp mot innstrammingspolitikk som gir arbeidsløshet, og først og fremst en annen økonomisk samfunnsforståelse.

De advarer med all kraft mot ytterligere å overlate samfunnstjenester som helse, kommunikasjon og utdanning til markedets store internasjonale firma.

Deres budskap er at samfunn er for mennesker, til å leve sine daglige liv;
samfunn er ikke innrettet for at big business skal akkumulere rikdom for de få.

De gamle påstander om at rikdom sildrer nedover er feil.
Rikdom samles på toppen og truer våre demokratiske institusjoner.

Kampsakene er mange og utrolig like, i bunn er de alle tre politisk aktive i kamp for vanlige mennesker, i Storbritannia, USA og Spania.

Jeremy Corbyn, Bernie Sanders og Manuela Carmena har sine egne liv som valgplakat.

Alle tre kan vise til kamp for de samme verdiene.
Alle tre kan bruke Piketty som faktagrunnlag for at vi har samfunn som sørger for at de rike blir rikere, hvor pengemakten overtar for menneskemakt.

De har godt grunnlag for egne meninger når de viser til at det er arv og innside-trading som gir de få all makt på bekostning av de mange.

Bernie Sanders sier til det amerikanske folk at:
“A nation will not survive morally or economically when so few have so much, while so many have so little”.

Og folk lytter.
De unge lytter,
ungdommen ser at de tidligere har fått “skjæregull” til erstatning for virkelige vare.
De unge sier nei takk og snur seg til forbildene, til disse som har år med kamp for andre,
til noen som ser at det å bygge sammen med andre kan gi bedre samfunn.
Ungdommen frykter ikke rynkene, bare kosmetikkindustrien.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
#inequality #Piketty #Clemet

.
Cameron lets his mask slip

Sentralbanksjefen bygger jernbane?

image

Han sier i hvert fall at det er på tide å bruke statens penger til investering for å lage midlertidige arbeidsplasser.

Da er det tid for de gode ideer, tid for å realisere  drømmer. Slik blir fremtiden til – når vi tenker på Nord-Norgebanen, tog langs vårt vakre langstrakte land. 
Vi synes at vi kan se for oss Sentralbanksjefen mens han sitter ved panoramavinduet på vei til Tromsø.

Der har Nordmannen bygget landet rett foran øynene hans. Her har vi påny bygget jernbane til beste for langtransport mot nord, miljøvennlig så det rekker.

Og vi har tatt sentralbanksjefen på alvor. Det er viktig å lage arbeidsplasser som både trenger kvalifisert og ufaglært arbeidsplass. Det er viktig å starte satsingen nordover.
Norge er et land som må tenke lange tanker, Norge må kanskje starte å tenke annerledes tanker. Det er trender som er i ferd med å snu.

Teknologien gjør det mulig å bo og arbeide hvor som helst.
Folk vil bo tett og smått, skape sine egne samfunn. Vi trenger tog for å komme dit.

Det er snart ingen som har en drøm om å bo midt i Sinsenkrysset. Natur, frisk luft, mennesker, samfunn som ser og bryr seg, det er her etterspørselen ligger. Fremtidssamfunnet for annerledes tenkende enn Sanner og Rattsø, disse menn som tror at drømmer er for dårer.

Tvert om, det er drømmene som skapte katedralen og verdens åttende underverk. Det er i disse tider at folk i arbeid gir samfunnet nye omdreininger, skatteinntekter og kjøp av varer og tjenester.
Vi sier som sentralbanksjefen – sett folket i arbeid for tog!

Sentralbanksjefen har rett. Det er på tide å bruke statens penger til Nordmennenes beste. Tog til Nord har det meste som fremtiden kan ønske seg. Miljøtog hvor du blir tog-god og tog-glad fordi tog er grønn energi.
Var det noen som tenkte integrerings-tog? Her er jo arbeid nok for alle?

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
#Sentralbanksjef #oljefondet

FINNMARKINGENE lykkes

image
Pomorhandel er benevnelsen på en handelsforbindelse mellom pomorene i Nordvest-Russland og folket langs kysten av Nord-Norge, så langt sør som til Bodø. Denne handelen foregikk fra 1740 og fram til den russiske revolusjon i 1917

image
Russland utenriksminister Sergej Lavrov hilser på HM Kong Harald. 70-årsmarkeringen av frigjøringen av Øst-Finnmark i Kirkenes i 2014. Foto: Berit Roald

Finnmarkingene er uredde, store i munnen og tåler en støyt. 
Og Finnmarkingene lykkes med den vanskelige kunsten å samarbeide med sin nabo i øst, Russland.

Finnmarkingene lykkes så bra at søringene i Oslogryta begynner å få kalde føtter. Erfaringene fra samarbeid, handel og vandel gjør at folket nordpå rister på hodet over skremslene fra vest i Oslo. 

Russland og Putin er stor og sterk, men de er tilsnakkendes. 
I Kirkenes spørres det om hvilke nordmenn som fikk brent hus og hjem etter krigen,
og det spørres om hvem som jagde tyskerne når freden begynte å senke seg sørpå. 

Det er en lang historie som ligger bak forholdet mellom naboene i Øst-Finnmark. 
Ingen kjenner russerne bedre enn folket i Barentsområdet. Samarbeid og respekt mellom hardføre naboer som har vært ute flerfoldige vinternetter, gir naturlige bånd mellom mennesker. 

At amerikanerne vil intensivere sitt nærvær i Norge øker ikke Finnmarkingenes trygghet. Tvert om, amerikanerne har ikke mange års nærvær i gatebildet i Kirkenes slik som russerne, og bildene av USAs innmarsj i Irak og bombing i Syria gir ikke kred nordpå.

Finnmarkingene trekker på skuldrene, ber amerikanerne om å få på seg “støvlan” og samarbeide om å få til fred, slik at flyktninger kan bygge sitt eget land istedenfor å sykle over Storskog i 30 minusgrader. 

For Finnmarkingene er de alliertes manglende ydmykhet overfor krig og arktisk vinter en større fare enn Store Bjørn.
 
 

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
#Finnmark #Storskog #Bjørnevatn

Hodet under armen, og armen i bind

2016 Tog 4

Kunden er meg. TOG-kunden er meg.
Hva vil jeg ha? Rimelig pris og rimelig hyppighet.

Hvor får jeg dette i dag?
Hos NSB. Tog til Gardermoen koster 92 kr og går to ganger i timen.
Med flytoget koster billetten det dobbelte og toget går tre ganger i timen.
Det er en forskjell på 100% hver vei.

Kundene som velger NSB blir stadig flere.
Billetten kan kjøpes enkelt på appen til Ruter.

Driften av NSB skal settes ut på anbud. Sørlandsbanen til ett privat selskap, Rørosbanen til ett annet.
Det finnes sikkert enkle økonomer som har satt opp et regneark som gir nettoutbytte til driftsselskapet.
Det handler om å redusere utgifter til ansatte, som vil få mindre lønn og dårligere pensjon.

Det sies at England er det beste jernbanelandet – for de store private selskapene riktignok.
England har et utall av driftsselskaper; Staten gir hvert selskap store tilskudd, selskapene har millioner i utbytte,
og Europas høyeste togpriser.

Flertallet av engelskmennene ønsker nå at Staten tar tilbake togdriften for å få kontroll på prisene. Også England vil gjerne utvikle en togdrift som kommer passasjerer og miljøet til gode. Konkurranseutsettingen av den engelske togdriften oppnådde det motsatte.

Noen av oss ler, mens andre setter kaffen i halsen: Hvor lenge skal Norge gå med ryggen inn i framtiden.
Den norske togdriften vil nok kundene at NSB skal drive, best og billigst.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
#NSB

Kan vi få slippe mere RATTSØ?

image

Igjen har gammeløkonomen grepet taket i fortidens løsninger. Produktivitetskommisjonen har nylig presentert løsninger som skal løse utfordringene for neste generasjon. Interessant nok sier Rattsø at vi er langt over gjennomsnittet produktive her i landet. Vi trenger bare å sentralisere våre offentlige tjenester, sørge for at akutte helsetjenester fjernes fra den lange kyststripen og utdanne flere realister.

Gammel grøt. Kommisjonen og Rattsø er upåvirket av alt annet en sine tretti år gamle postulater. Det er ingen hemmelighet at Rattsøkommisjonen hviler på samme ideologiske grunnlag som sittende regjering. Det ser nå ut til å borge for gårsdagens løsninger for vårt samfunn.

Vi har gjennomskuet de store konsernenes behov for handelsavtaler slik som TTP og TISA. Vi har også gjennomskuet at muligheten for ytterligere fortjeneste for de store helseselskapene ligger i at det etableres store, sentraliserte sykehus i Sør-Norge.

Når skal Rattsø og liberale økonomer oppdage at verden er i endring? Når skal de se seg rundt og få øye på de unge som slett ikke vil bruke mere av livet sitt for å øke utbyttet til de børsnoterte selskapene.

image

Verden i dag, menneskene i dag, vil noe annet…
Se hva som skjer i Europa, i USA og mest av alt i England.
Menneskene reiser seg, det marsjeres, til beste for å skaffe bedre liv for flere enn de aller rikeste. Og det marsjeres for å vise at liv leves nettopp langs kysten, i nærhet til natur og med kjente naboer.

Rattsø; dine utredninger er myntet på en helt annen og andres framtid enn din. Dine endringsforslag er gårsdagens forslag. Vi er den nye generasjon, og vi vil noe annet og bedre.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
#Produktivitetskommisjonen

.
image

.
Kommisjonenes budskap er at de gode dagene er over

Ekspertgruppe varsler skatt på 65 prosent

Rattsø leverer propaganda, mener Trygve Slagsvold Vedum.

Banknæringen gikk konkurs
“Da Islands oppblåste finanssektor falt sammen, satt landets tre største banker alene på verdier tilsvarende 923 prosent av Islands brutto nasjonalprodukt.”

NRK: De som veltet Islands økonomi

“I 2008 vaklet Islands finansmiljø og bl.a de to islandske bankene Glitnir og Kaupthing gikk konkurs. En liten kjerne på 13 mennesker hadde grep om Islands økonomi, og en av disse var skyldig ufattelige tusen milliarder islandske kroner. Verdiene som skulle ligge til grunn for de enorme lånene, var imidlertid langt fra låneverdien. Det måtte gå galt.”

Isachsen, BI: Snuskete forretningsmoral og sammenblanding av politikk og business er ikke nordiske land forskånet for.

De selger landet med hud og hår

image

Vi forstår det ikke. Norge berømmes over hele verden for å gjøre noe genialt da vi opprettet oljefondet. Oljefondet er Norges felles formue. Vi, alle som en nyter godt av at oljen er vår felles eiendom.

Fordi vi har denne kunnskapen, fordi vi vet at oljen ikke ble solgt og gjorde noen få mennesker rike, er vi i dag et av verdens rikeste samfunn. Vi, alle som en, har del i denne formuen.

Allikevel, helt utrolig foreslås idag at vi skal selge våre vassdrag, og vi skal selge ut jernbane både i sør og nord. Og det er bare Ingebrigt Steen Jensen som hyler “Nei, til salg av Norge”.

Nikolai Astrup sier hele tiden at Alt vil bli så mye bedre bare de store internasjonale firmaene får overta. Han påstår at kvaliteten vil bedres med private eiere. Han vet, uten å si, at salg av vann og tog og fisk og skog tjener, til syvende og sist, aksjeeierne.

I oljefondet er vi alle aksjeeiere. Vi tenker at det er klokt at vi holder fast ved at jord, vann, skog og fisk fortsatt eies av oss alle.

Astrup; de store firmaene her hjemme og internasjonalt, er velkomne til å handle og vandle med sko og kaffe, te og brød, som de alltid har gjort. Og firmaene kan fortsatt tjene penger, som de alltid har gjort!

La oss bruke våre felles oljepenger til å utvikle ny industri, ny miljøfremmende teknologi, men først og fremst bruke olje til å “bygge tog”, ikke selge. Det er nesten ikke til å fatte at vi har norske politikere i dag som vil selge fellesskapets grunnverdier.

Ingebrigt Steen Jensen, reis deg igjen og rop med utestemme:
“Dere får ikke selge Norge”.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
#NeiTilSalgAvNorge #Astrup

Godt Nytt TOG!

Skap arbeid, lag tog til Tromsø. Tog skaper arbeidsplasser, integrering, ren luft og togglade mennesker.

Arbeidsløshet og flyktninger er i øyeblikket politikeres største utfordring, og disse utfordringene venter ikke pent og høflig ved porten. Partene i arbeidslivet har forpliktet seg til å samarbeide for å håndtere arbeidsløsheten. NHO og LO må bevege seg over i handlinger før vi andre har fått skoene på. Med andre ord, det er knapt om tid.

I en slik situasjon er det klokt å ta et raskt blikk på historien.
Vi, nordmennene, har ord på oss for å være litt impulsive, litt optimistiske, litt lettere å bevege enn våre planmessige naboer, svenskene. Det er muligens grunnen til at det er en svenske som har skrevet “Brobyggerne”, om byggingen av Bergensbanen. Bygge tog over Hardangervidda, over fjellet fra øst til vest. Å bygge tog, er en oppgave som er en bergenser verdig, det vil si, denne gangen bygger vi fra sør til nord.

2016 AC 7 Nordlandsbanen 1 Lønsdal i Saltdalen 1948 Foto Anders Beer Wilse BLOGG
Nordlandsbanen, Lønsdal i Saltdalen under byggingen i 1948. Foto: Anders Beer Wilse

Å bygge tog, er en handling som krever mange arbeidsvillige hender. Vi har planer i skuffen, så byråkratene kan svinge seg ganske raskt.
Å bygge tog fra Bodø til Tromsø vil trekke på en kompetanse som er en av Norges fremste, å bygge i fjell er noe vi kan.
Våre faglærte ingeniører fra oljeindustrien er klare for omstilling av teknikk og kunnskap.
Vi har tekniske bedrifter og ledig kompetanse, som venter sårt på nye oppdrag.
De fleste norske bedrifter ønsker ny utvikling og nye muligheter, noen sier til og med at skattelette er mindre interessant.

Kanskje er det mere attraktivt for næringslivet å oppleve en “Ny Giv” fra regjeringen, nå som det går mot valg. Det er lite morsomt for næringslivsfolk å bruke arbeidstid på nedbemanning og innskrenkninger. Både du og jeg kan se for vårt indre øye at tog langs hele det spektakulære landskapet mot nord vil trekke turister. Folk trekkes mot nord, mot Nordlyset, og vil ha naturopplevelser som fly aldri kan gi. Og tørr vi si det, tog er miljøvennlig.

Tog er kanskje fremtidens kommunikasjon for frakting av mennesker og gods? Og vi vil ha arbeidsplasser å tilby de tusener av mennesker som trenger at dagene får innhold på en annen måte enn å være på flyktningemottak. Folk lærer språk på arbeidsplassen. Det er lang erfaring med at norsk læres best i sammenheng med arbeid. “Learning by doing”, heter det på stammespråket. Det er en allmenn generell menneskekunnskap at arbeid gir mening til liv, så enkelt.

2016 AC 7 Nordlandsbanen 2 Et godstog på Saltfjellet på Nordlandsbanen Foto Øystein Grue
Saltfjellet på Nordlandsbanen. Foto: Øystein Grue

Skap tog, skap arbeidsplasser, redd miljøet og tilby en naturopplevelse som vil bli unik på verdensbasis.
Men, dette er ikke et langtidsprosjekt!
Vi må bygge, og vi må bygge nå.
Og prikken over i’en kan bli et Vinter-OL i Nord!

“Se oftere mot nord. Det er langt dette landet. Det meste er nord”, sier Rolf Jacobsen.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
#arbeidsplasser #integrering #VinterOL #RolfJacobsen

Jonas Gahr Støre eller Ayn Rand?

2016 AC FOTO Støre RED

Sen kveld. Femåringen får sin aller første bok på nattbordet.
«For sent å lese nå — I MORGEN».
Far, varm, tenksom, stillferdig, har valgt Astrid Lindgrens «Per Pusling» som intro til ideenes verden.

Og hvilken verden. Eventyrets univers hvor menneskene flyr, blir små som en fyrstikk og er vennlige.

Historiene, hvor den som er stor og sterk, også er snill.

«Per Pusling», som bor i et musehull i veggen under sengen.
Han er bitteliten, har ingen klær eller mat, fryser og er sulten.
Gleden og takknemligheten er stor når Kjell bringer seng, rosin og dukkeklær.
Fyrstikker til å bruke som ved. Det er en stor og en liten gutt som blir venner, og virrevipp er ordet som bringer magien inn i Kjells alene-hverdag.
For Per Pusling kan trylle og gjøre Kjell til noe annet enn han er.

Kjære Jonas;

Det er Astrid Lindgren som er vår utgangsposisjon.
Det er «Pippi» som kan løfte en hest og «Brødrene Løvehjerte» som bekjemper ondskapen.
Dette er våre rollemodeller i humanitetens verden; det er eventyret, troen på det gode og varheten for den som er annerledes og utenfor, som utgjør de mentale rammene for de aller fleste av oss.

«Vi vil være humane og rettferdige», har vi sagt.
Vis verden at du vet hva det vil si å være en Per Pusling.
Vis verden hvordan vi kan være Kjell.

Du kan lene deg på oss.
Tre fjerdedeler (74%) av menneskene rundt deg er mest opptatt av å hjelpe andre. Hører du; flertallet vil det gode, men vi vakler i troen på oss selv. Vi trenger noen som reiser seg og gir ny glød til vennligheten og hjelpsomheten som vi knapt tørr å sette ord på.

Kanskje er det bare en tredjedel som tror på egoismens fullkomne nytte og glede slik Ayn Rand misjonerer for? Det er en liten hær som ingen trenger å lytte til.
Hvis Egoismens Hær vinner, hva blir Norge?

Kjære Jonas;

Kanskje vil du sitte i peisvarmen og ha det bra?
Men du vet godt at det er ting som må gjøres selv om de er farlige. Du må ut å kjempe slik som Jonatan Løvehjerte.

«For ellers er jeg ikke noe menneske, men bare en liten lort» som Jonatan sier, når det drar seg til.

Du har et stort politisk parti med deg,
du har flertallet av folket sammen med deg,
vi vil alle beholde et sivilsamfunn med humane verdier.
Du må gå i kamp med den politiske egoismen som skyver sant og usant foran seg.

Den velferdsstaten som vi tenker er Norges adelsmerke, blir beskyttet av slike som oss. Ingen som gjør godhet til latter og vår neste til en byrde, vil ha evne og vilje til å forsvare vårt fellesskap.
For Ayn Rands disipler er velferdsstaten kun en mulighet for økonomisk utbytte til den som er stor og rik, men ikke snill.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
#Objektivismen #populisme

En hyllest – til våre kunstnere

AC FOTO Banksy EU

Trangen er fysisk, trangen etter noe håpefullt, noe vakkert, noe morsomt og vart.
Bombene og krigene blir tydeligere og tydeligere.
Trangen etter noe annet blir sterkere og sterkere.

AC FOTO Banksy 1 politics1

Derfor denne hyllest til satire-tegnerne i alle landets aviser.
Finnes knapt noen sterkere motvekt til selvopptatte krigshissere.
Og en hyllest og oppfordring til musikere og malere:
snakk til våre følelser, snakk om det vakre og det gode i klang og bilder.

AC FOTO Banksy 2 NoFuture

Fordi vi trenger motvekt og mot til å tro at det finnes en annen humanitet som bygger hus istedenfor å ødelegge.

Er det sant at det vakre og det gode ligger tett på hverandre?
I så fall skap det vakre, og det gode vil følge.

Sinnet og fortvilelsen som følger ISIL sin terror er grunnlaget for motterroren.
Vi vet at mere bomber ikke hjelper. Derfor trenger vi noen som snakker et annet språk til å gi oss andre svar.

AC FOTO Banksy 3 Hope 1

Akkurat nå, er vårt håp kunstnerne.
Lag andre bilder som vi kan ha på netthinnen – vakkert og med den snerten som får oss alle til å våkne opp til en håpefull virkelighet.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
#Bansky #terror #krig #Syria

Tro, håp og kjærlighet ?

Alle vi som har bena fast plassert på bakken, begynner å tvile.
Vi tviler fordi vi stiller enkle spørsmål uten å få troverdige svar.

Hør:

USA har verdens beste og mest utviklede bombesystem.
USA har droner som treffer alt de vil treffe, presist og uten store feilmarginer.
USA har en etterretning som plukker ut terrorister hvor de måtte befinne seg.

Fortell oss, hvorfor blir ikke hver eneste lastebil med olje bombet sønder og sammen, hver dag og hele tiden? Hvorfor ødelegges ikke livlinjen for ISIL, deres grunnlag for å drive terror, pengene som finansierer virksomheten? Dette er den lille guttens spørsmål i Keiserens nye klær.

Hvorfor stopper ikke USA finansieringen av ISIL sin virksomhet? Med en gang? Ved å stoppe oljetransporten?

Ved dette punktet i tankerekken, begynner tvilen å reise seg.
Vi hører ordet olje, og vi ser politikere som vil ri flere hester.
Vi ser noen scenario som gjør oss andpustne.
Kan det være at oljen er mere verdifull enn å stoppe ISIL?
Kan det være slik at det finnes interesser som er så store og mektige at tankbilene går uberørt?
Kan det være slik at våre politiske ledere kalkulerer økonomiske interesser opp mot fremtidige terroristangrep i Europa?

Vi sperrer opp øynene fordi vi klarer å legge sammen to og to. Vi ser at de landene som er bombet i sønder også skal gjenoppbygges. Verdens storfinans har mange aksjer i brick and mortar. Og den største av alle enkeltstående industrier, våpenindustrien, produserer til aksjeeiernes glede.
Så er det kanskje disse tre som blir stående: Oljeinteresser, gjenoppbygging og våpenproduksjon.

Nei, nei, nei sier du. Det er våre valgte ledere i våre valgte demokratiske systemer som fatter beslutninger. Våre politiske ledere setter menneskeliv først, derfor vil man bombe Syria, men ikke tankbilene.

Det er bare to dager siden Nobelprisvinneren i økonomi sa at våre vestlige land er inne i en dramatisk farlig situasjon. Store deler av verdensøkonomien ligger i hendene til svært få mennesker. Mennesker som ikke står til ansvar for andre enn seg selv. Mennesker som aldri er blitt valgt. Mennesker som har en annen agenda enn å skape gode samfunn for borgerne.

De store bakenforliggende interessene, de er få og de har navn.
De befinner seg nær deg og meg.

Inntil våre politikere stopper pengestrømmen til ISIL og setter seg ned sammen, sier vi fortsatt: Stopp bombing av Syria.

AC FOTO pepperkake 2

Bombene dreper helt vanlige mennesker som deg og meg, i Syria og i Europa. Men bombene gjør de rike rikere.

Og ISIL sine krigere har kanskje forstått hva som er Vestens ledestjerner – hvem som egentlig styrer.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
#våpenindustrien #Rothschield #Cheney #Murdoch

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

.
image
Lukker vi øynene?
“Når sosiale medier teppebomber oss med informasjon, blir alt polarisert, og sannheten driver lenger unna.”

.
AC FOTO DeatonAngus 1
Demokratiet trues av større økonomisk ulikhet og stadig mer penger i politikken, mener årets nobelprisvinner i økonomi, Angus Deaton.

CHURCHILL eller CORBYN

Det var mange med røde og opphissede ansikter i det britiske parlamentet sist onsdag. En dag rett før jul med krig som tema.
Stopp fascismen og bomb Syria gjallet over gulvet.
Mange menn følte seg betydningsfulle.
Det var tid for store ord både på venstre og høyresiden.
Opphisselsen lignet litt på andre opphisselser, men vil utblåsningen stoppe ISIL, mon tro?

AC BOMBING SYRIA Kollasj

Noen ser ut til å ha glemt at fascismens ansikt bærer føreridealer. Kanskje ligger forførelsen der, for det er en forførelse som får mange menn til å se seg selv som den store, sterke mann som skal vinne krigen. Hvorfor er det så få som ser likheten mellom krigshisserne og ISIL sine drapsmaskiner? Troen på at drap fremmer edle formål er sterk både i øst og vest.

Noen av oss blir lett engstelig over stormende krigsretorikk. Ser vi feil når vi aner at selvinnsikt og besinnelse har dårlige kår? Hvorfor er troen på at flere bomber vil hjelpe, så sterk? Hvor mange ganger skal noen svare at: Våre bomber har IKKE hjulpet så langt. Tvert om, ser det ut til å være tett samband mellom flere bomber, mere ISIL.

Midt i dette svarte havet vokser noen roser, ufortrødent. Stille og trassig har England skaffet seg en politiker som sier nei, bomber vil vekke mere hat og gjengjeldelse. En politiker som har gjentatt de siste tretti årene at vi gjør klokt i å lage et samfunn som omfatter alle, som er respektfull og gir den enkelte opplevelse av verdighet.

Han har gjentatt dette inntil kjedsomhet. Og han opptrer med stille alminnelighet, ufortrødent opptatt av å fremme et vennligere og omsorgsfullt samfunn for flere. Ikke mye retorikk, ingen Churchill med sigar struttende på Trafalgar Square.

Han er rett og slett en gjennomtenkt og tvers igjennom skikkelig fyr. Han klarer til og med å overbevise oss om at han er opptatt av samfunn og ideer. Han liker dårlig personfokusering. Dette er en mann som ikke slår seg på brystet, rød i ansiktet. Denne milde mann sier med autoritet til verdens businessmenn i Saudi Arabia og USA: Slutt å finansiere ISIL. Stopp oljetransporten.

Alle vi alminnelige sitter med åpen munn og tenker;
Selvsagt, uten penger kan ISIL intet gjøre. Og vi undres over pengenes makt. Bombene stilner ikke, fordi noen har fortjeneste av at de fortsetter. Og vi vet hvem som tjener på dette. De er nær oss.

Er det noen som lytter? Er det noen som tror på de enkle, alminnelige vurderingene?

Og her kommer vi til det utrolige;
Ja, Labours leder, Jeremy Corbyn får mere og mere tilslutning. De unge sier, at dette er en mann gammel nok til å være vår bestefar, han har bevist som ingen annen at han mener, tror og står for de politiske beslutningene som tar vare på alminnelige mennesker.

Corbyn er beskrevet med det vakreste av ord, nå like før jul;
Han er TROVERDIG. Han er til å tro og han er verdig.

Han er sannsynligvis troverdig også når han sier at mere bomber skaper mere krig, og gjør oss alle utsatte. Kanskje ser vi muligheter for et annet og mere likeverdig samfunn med politiske ledere av dette kaliber?

Klart vi ikke ønsker oss en Churchill, men mere Corbyn i dagens situasjon. Hans visjon er fremtidens visjon. Vi blir etter hvert mange nok til å endre og skape nye og bedre samfunn. Churchill var en strålende krigsherre for 70 år siden. Etter fem år stod han fram som seierherre over de onde krefter, hans ettermæle frister kanskje Cameron så vel som Hollande. I kampens hete glemmer de rødmussede herrer i parlamentet at ISIL er noe annet. Det er en bevegelse som blir større og mektigere for hver bombe som droppes.

Det sies at det er ideene som skaper samfunnet. Ideer utryddes ikke med bomber. Det skal intelligens og ydmykhet til å bekjempe skadelige ideer; og langsiktighet.

De unge fyller gatene i Storbritannia og roper seg hese: Ikke bomb Syria. De vet at det er deres framtid som står på spill. Bombene egger til gjengjeldelse.

Cameron er ikke troverdig. Og engelskmennene har evnen til å velge sine ledere. Riktignok vant Churchill krigen, men han vant ikke freden. Storbritannia sa nei takk til å forlenge hans lederskap da krigen var slutt.

Corbyn har økende oppslutning. Han har et utfordrende svar til Cameron, Hollande og Obama. Han sier helt enkelt: Slutt å finansiere ISIL. Uten penger, ingen terror.

Vi er mange som undres hvorfor dette er så vanskelig.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
#krigsindustrien

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

.

Verdens våpenprodusenter selger våpen for 3400 milliarder i 2015

FOTO Frithjof Jacobsen
Frithjof Jacobsen: Det som gjøres hjemme betyr sannsynligvis mer enn hvor mye militærmakt man sender til Midtøsten.

UK Labour Head Jeremy Corbyn Opposes Bombing Syria: “I Want a World of Peace”

THE AIRSTRIKES DEBATE (David Mitchell): once more unto the breach – of good taste
“Currently politicians are coming across as people enjoying, and buoyed up by, the trappings and exercise of power. And that won’t do’ ”

AC FOTO Chaffey 7

Tweets from David Mitchell (@RealDMitchell):
In my Observer column this week, Hilary Benn’s high-octane reboot of the parable of the Good Samaritan.
The truth is our politicians like wars because they make them feel important.

Once more unto the breach – Shakespeare Quotes

King Henry:
Once more unto the breach, dear friends, once more;
Or close the wall up with our English dead.
In peace there’s nothing so becomes a man
As modest stillness and humility;
But when the blast of war blows in our ears,
Then imitate the action of the tiger. . . .
– From: Henry The Fifth Act 3, scene 1, 1–6

TYSTNADEN og TRANSPARENCY

Det er helt stille etter at Løvenskiold-brødrene ordnet sine papirer slik at 100 millioner står i en annen kolonne enn tidligere. Det er så stille at vi lurer på hva som foregår. Er alt i orden? Har noen snakket sammen? Kan vi stole på næringslivsledere og politikere?

Det risler uro nedover ryggen. Spesielt fordi landet har en regjering som gjerne ser at næringslivsledere overtar det meste, både skole og sykehustjenester. Hvis det opptrer for mange personer som meler sin egen kake, blir samfunnsinstitusjonene fattige etter hvert. Mye utbytte og lite skole, for å si det forsiktig.

Tjenestemenn og kvinner i både stat og kommune ser av og til samrøre mellom politikere og næringsliv som virker usunt. Det er selvsagt umulig å sette fingeren på ulovligheter og utveksling av tjenester. Det er allikevel påfallende at mange politikere blir opphisset hvis de blir anbefalt å holde armlengdes avstand til utbyggere. Det er gjengs tale fra politikere at de må kunne snakke med hvem de vil, når de vil, om hva som helst.

Kanskje har vi noe å lære fra EU-systemet. Kan vi også opprette et register hvor politikere fortløpende er forpliktet til å oppgi hvem de har snakket med i forhold til forskjellige saker som er til behandling? Det ville gjort gjennomsiktigheten ørlite grann større. Og saksbehandlere ble tryggere på at forvaltningsloven var forstått og etterlevd.
Transparens kaller noen det. Og kanskje varer transparency lengst?

For noen ville tilliten til det politiske systemet økt betydelig. Det hjelper når man vet hvem som har snakket sammen i lukkede rom før beslutninger blir fattet.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
#Transparency

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

.

image
– og hvilken økonomisk gevinst har privatskolene i Hordaland?

Clemet og de fattige barna på Frogner

Civita eller Clemet, eller begge deler er ute med ros til det rødgrønne byrådet.
Hun liker at det innføres særordninger for noen, det vil si hun synes det er strålende at ikke alle barn får tilbud om gratis AKS i Oslo. Det vitner om det nye byrådets målrettede bruk av offentlige midler. Hurra!

Men deretter jamrer hun. Byrådet har valgt ut feil gruppe med barn.
Det er barna i noen av bydelene i Groruddalen som vil nyte godt av dette.
Clemet derimot mener at barna i flere deler av Bydel Frogner er langt fattigere enn barna oppover i dalen. Hvis byrådet hadde brukt inntekt istedenfor bosted ville de ha oppdaget “at barnefattigdommen befinner seg på Frogner”.
Da har ikke Clemet fulgt med i Oslos omfattende og godt publiserte kunnskap om befolkningen siste 25 år.

image

Knapt noen by vet mer om befolkningens inntekt, bolig og utdanning enn Oslo. Systematisk, etterprøvet og PUBLISERT ligger denne kunnskapen for enhver som vil se. Clemet vil se at diskusjonen om bruk av inntekt som ett mål til å fordele ressurser har vært drøftet i alle disse årene. Inntekt er sett på som et dårlig kriterium til å fordele ressurser fordi, ja fordi vi har et skattesystem som gjør det relativt enkelt å bli en nullskatteyter, dvs. en som har null i inntekt.
Clemet vet godt at flesteparten av nullskatteyterne bor på Frogner.
Mange av dem har barn, men vi kan love at de ikke er fattige.

Noen av oss kunne ha ønsket at gratis kjernetid i AKS hadde kommet alle barn til gode. Den moderne familie i bysamfunnet må bruke skolefritidsordningen for å få hverdagen til å gå opp. Mange synes at det er skummelt når vi begynner å differensiere generelle ordninger knyttet til barn og utdanning. Skolesystemet med alt tilhørende er den største og viktigste faktor for å holde fast i et samfunn som omfatter alle og gir like muligheter til alle.

Noen av oss vet godt at Clemet konstant målbærer at vi kunne hatt større ulikhet. Ja, hun sier rett ut at de ressursrike, som mellom annet bor på Frogner, godt kunne bli litt rikere.
Men at hun viser fram sin kunnskapsløshet ved å påstå at de fattige barna bor på Frogner er nesten ikke til å tro.
Ja, vi tror det ikke. Clemet vet bedre, men hun er den største ideologen på høyresiden. Hennes mål er å bidra til et samfunn med større ulikhet.
De «fattige» barna på Frogner brukes kynisk til dette formål.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

.

Kriterieandel (andel av Oslo totalt) x vekt = kostnadsnøkkel

Kostnadsnøklene er grunnlaget for budsjettfordelingen mellom bydelene i Oslo

Dokumentasjon av budsjettgrunnlaget for bydelene 2016

image

Oslo-kartet «En by – to verdener»

Gå til mauren og bli vis

Mauren arbeider i felleskap. Felleskapet løfter i flokk når ting skal bringes hjem. Det er ingen som dirigerer eller leder flokken under marsjen, ser det ut til.

Bortsett fra når flokken møter på en hindring. Raskt som lynet inntar en av maurene lederposisjonen og beslutter ny retning. En beslutning som ingen opponerer mot. Tvert om aksepterer flokken beslutningen og iverksetter marsjendring uten nøling. Mauren som inntar lederposisjonen har ingen ytre kjennetegn som utpeker den enkelte til leder. Heller ser det ut til at det er forskjellige maur som inntar lederposisjon for hver hindring som møtes. Ledermaur det ene øyeblikket, arbeidsmaur det neste. Ingen ser ut til å tviholde på lederposisjonen. Ny hindring, ny løsning, ny leder.
Den aktuelle ledermauren har der og da ideen om hvordan hindringen skal forseres, men mangler muskelkraften for at hennes løsning kan iverksettes. Ingen utpeker lederen utenom vedkommende selv, som har en innebygget kunnskap om løsning.
Denne vekslingen mellom individuell og kollektiv organisering av arbeid er fascinerende. Mest fordi det bare er maur og mennesker som organiserer kollektive fellesskap for å bære bører som er for tunge for den enkelte.

Vi kom i tanker om at mauren har en visdom som Sanner mangler. Han har i det siste vært på jakt etter lederne i offentlig (ikke privat) sektor. Han søker etter løsninger som kan gjøre dem mer produktive og effektive. Vi skynder oss å si at han knapt har påvist at det mangler mye effektivitet i statlig forvaltning. Uansett mener Sanner at svaret er resultatlønn for ledere.
Det er her at kunnskap om motivasjonsfaktorer må ha unngått ham. De helt enkle faktorene ser ut til å handle om at mennesker velger yrker som oppleves meningsfylte for den enkelte. Noen velger arbeid med mennesker. Noen velger kjøp og salg av kaffe.
Derfor er det at lønn og belønning vil ha større effekt i privat sektor. Offentlig sektor vil i større grad gjøre som mauren, se løsning, få folk med seg, og oppleve tilfredsheten ved å ha løst oppgaven som motiverende og tilfredsstillende.

Sanner, gi folk god lønn for å jobbe med mennesker istedenfor kaffe. Deretter kan du reflektere over hva som tenner lyset i øynene på helsepersonell og lærere, hva som stimulerer til løsningsforslag, og hva som fremmer gode offentlige tjenester.

Maurstudien kan du lese om i Nature Communications, hvor Weizmann Institute of Science har publisert en artikkel.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

.

Mabel Katz: “Union is Strength”

Når regjeringen holder seg med en religion som forveksler menneskeliv med budsjettbalanse, ja da trengs nye ledestjerner.

image

“Jeg tror ikke Erna Solberg og Siv Jensen er onde mennesker” sier Rønsen i KK, “men budsjettforslaget om å ta penger fra U-hjelpen for å finansiere flyktningene ligner på ondskap”.

Ingen grunn til å tro at Erna og Siv er onde, men det er tid for å undres over tenkningen som ligger under de blåblå damenes adferd. Hva får Erna og Siv til å fjerne pengene som vi tenker skal demme opp for flyktningestrømmer fra våre U-land?
Er det klokt, er det investering for fremtiden å fjerne U-hjelp, eller er det ideen om at bunnlinjen er alle mødres drøm?
U-hjelpen, som sørger for å bygge land i sør, slik at de klarer sine egne utfordringer. U-hjelp er svaret på å hjelpe folk der de er, på lang sikt. Pengene som trengs nå kan finnes på annet vis. Damene kan bruke skatteletten til Rimi-Hagen og de andre vennene til å finansiere hjelp til flyktningene som kommer til Norge akkurat nå.

Kanskje er det ideene, de økonomiske ideene, som har gjort Erna og Siv til troende i en ny menighet.
Den blåblå verden ser mer og mer ut som kjøpesenter med gullforgylling og mosaikkvinduer, med en talerstol hvor kjøpmennene opptrer som yppersteprester, og våre ledere nikker i beundrende tilbedelse.

Det må være noe i denne kjøpesenterverden som Siv og Erna tilber. I dette kirkerommet, hvor de rike blir rikere, og de fattige ikke slippes inn.
Det ligner en religion, denne tanken om pengenes betydning over humaniteten. Klart vi alle ser at samfunnet må ordne sin økonomi på en fornuftig måte. Klart det er viktig at vi sørger for syke, gamle, svake og fattige, og til det trengs penger.

Det er ideen om at de rikeste fortjener å bli rikere, mye rikere, og de fattigste litt fattigere, som er vanskelig å forklare. Den ideen ser ut til å ha fått religiøs karakter. Tanken om markedets indre frihet til å regulere utbytte til beste for alle, også fattige og flyktninger. Det er en løgnaktig ide, og det har den til felles med mange andre religiøse ideer. Det er like fullt en ide som er seiglivet.
Og ideenes kraft og makt har ofte vært undervurdert. Ideene styrer sinnet, og sinnet styrer tanken, som igjen utløser handling.

Willoch sa for mange år siden at markedet må styres og reguleres. Markedet har ingen sjel. Faktisk er det rene og uberørte marked sjelløst. Markedet har en logikk som påny og påny bekrefter at de rikeste blir uforholdsmessig mye rikere. Ikke alltid blir de fattige mye fattigere, men ubalansen er økende. Og øker med en slik fart og kraft at den er en demokratisk samfunnstrussel.

I det frie og ukontrollerte marked er det de med sterkest kjøpekraft som legger premissene, lager reglene, sørger for passende handelsavtaler, og krever erstatning hvis utbyttet blir truet.

Det er noe religiøst over Erna og Sivs solide tro på kjøpesenterets evne til å ordne handelen. De blåblå damene må vel tro at det egentlig handler om å kjøpe og selge smør og brød.

Selvsagt blir det først vanskelig når varene som skal kjøpes og selges er menneskeliv.
Så Erna og Siv, dere er vel ikke onde, men dere tror mot bedre viten. Når dere holder dere med en religion som forveksler menneskeliv med budsjettbalanse, ja da trengs at dere finner andre yppersteprester. Rimi-Hagen og vennene er gått ut på dato.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

.

Vi ønsker å være konstruktive, men regjeringen er naive hvis de kutter i bistanden og samtidig gir skattelette til de rikeste, sier Knut Arild Hareide til Dagbladet.

image

image
Look to Verdal!
Hvis Erna Solberg vil ha et par tips om hva kommunene trenger og hvordan de skal gå frem for å løse flyktningsituasjonen lokalt, kan hun ringe ordfører Bjørn Iversen i Verdal. Robert Eriksson har nummeret.

Høvlerivisa – Porcelensstrand – Vømmøldalen

Vømmøldalen, Volden skole.

Forretningsadvokatene i Oslopolitikken

oslo-city-hall-oslo-radhus
http://media-cdn.tripadvisor.com/media/photo-s/06/93/60/85/oslo-city-hall-oslo-radhus.jpg

Er det tid for å ta inn over oss at demokratiet er mer sårbart enn vi liker å tro?

.

De bittesmå avisnotisene gjør forskjellen.
Når advokatene på Vestkanten skynder seg med å kalle politiske vedtak for lovstridige, ja, da leser vi to ganger, selv om det har liten skrift.

Helt riktig, noen tror allerede at Norge har ratifisert TISA-/TTIP-avtalen. Og nå husker vi alle sammen den underlige handelsavtalen som forhandles bak lukkede dører i Brussel. Avtalen som gir utvidet adgang og store muligheter for internasjonale og andre konsern til å anlegge sak mot nasjonalstater, hvis deres lovlig fattede politiske vedtak skulle medføre redusert økonomisk utbytte for selskapene.

Noen, ikke veldig mange, har skreket at det høres farlig ut med disse handelsavtalene. At pengemakten kan sørge for at vi får handelsavtaler hvor Jensen i privatiseringens rus selger både tog og fisk uten at det kan endres etterpå. Hvis vi skulle komme på bedre tanker.
Ikke lurt, tenker vi. Og sannelig. Ikke før har det rødgrønne byrådet i Oslo besluttet at det skal lages et bilfritt sentrum i hovedstaden, før advokatene kommer løpende. Dette er ulovlig, sier både en og to; dette vil innebære at gårdeiere og handelsstanden vil tape penger. Det er høyst ulovlig for næringslivet å tape penger, eller sagt på annet vis. Tapsbærende politiske beslutninger ses på som ulovlige. Det trues med at rettsakene står i kø. Erstatningskrav vil bli fremmet hvis ikke beslutningene blir omgjort, sies det i Oslo Vest.

Så er det altså sant, og dette må vi tillate oss å si i ramme alvor. Vårt politiske system, vårt demokrati som vi pleier å si når vi vil være litt høystemte, kan havne i retten for å drive politisk virksomhet. Er det tid for å ta inn over oss at demokratiet er mer sårbart enn vi liker å tro? Store internasjonale og nasjonale firma ser ut til å kjempe hardt for å beholde sine privilegier.

Ingen av oss trodde vel at det kun ville ta et par dager med politisk skifte i Oslo, før pengemakten våknet. Det har vært god politikk i 18 år at bunnlinjen var hovedstadens målestokk. De gullkantede englene har levd godt i skjul. Det er ingen grunn til å tro annet enn at de politikere som utfordrer utbyttefesten vil møte stor motstand. Miljø, eldreomsorg og barnehager er politikkområder som plutselig kan glippe som privatiseringsobjekter for firmaer. Dette blir ikke morsomt.

Nei, tiden er forbi for velferdsprofitørene som lovet billige tjenester med høy kvalitet i Oslo.
Solberg fortsetter å arbeide med sine handelsavtaler for å transformere velferdspolitikk til juss.
Om en stund kan forretningsadvokatene fremme sine gullkantede erstatningskrav i Bystyret. Det kan bli store regninger som fellesskapet må betale.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

.

Regjeringen tar for lett på TISA

What is TTIP? And six reasons why the answer should scare you

NÅ HOLDER SOLBERG-REGJERINGEN MER TETT ENN EU

OM «REGJERINGEN SOM VILLE SELGE STATEN»

Keeping Up Apperances

Tenk tanken – at vi i stedet for å snakke ned Kommunen, begynte å snakke om «alle sammen først» istedenfor «meg først», hvor det ender med at vi alle kommer som nummer to.
.

Husker du Mrs. Bucket eller fru Bouquet fra «Høy på pæra» når hun buktet seg inn i telefonrøret i den engelske sitcom’en? Assosiasjonene kommer løpende når herr advokat Christensen, eller var han høyesterettsadvokat mon tro, når han vil sørge for at nabolaget på indre Vest blir uberørt av annerledes tenkende østenfra. Hans forslag om å gå tilbake til tiden før 1948, å opprette Aker kommune slik at vestkantbydelene kan samles i en enklave av likesinnede, er lattervekkende. Det bekymringsfulle er at han sier dette i fullt alvor.

image
image
Aker herreds siste administrasjonsbygning lå i Trondheimsveien 5 i Oslo, oppført så sent som 1941-42. Bygningen er utsmykket med navnene på de fire Aker-sognene. Foto:Stig Rune Pedersen

Vi vet ennå ikke hva de sier bak syrinbuskene på Bygdøy. Har han flere med seg slik at det kan bli et Høyreopprør med krav om en ny kommune? Aker kommune uten eiendomsskatt, kommunen hvor bedriftseierne fortsatt kan nyte godt av sugerøret i kommunekassen med all konkurranseutsettingen og utbyttefesten, som har vært en fornøyelse de siste 18 årene. Milliongavene til Høyre ga jo ikke avkastning slik som forventet. Advokat Christensen blir nå Høyres nye aktivist for å sikre at eiendomsskatten fra Vest ikke skal bidra til bedre eldreomsorg eller flere barnehager.
Som sagt, bekymringsfullt da advokaten sannsynligvis representerer en forgangen tidsånd, uten at Høyre tar til motmæle. Det rører seg strømninger i blåblå kretser som hører hjemme i andre klassedrevne samfunn enn vårt. Clemet i Civita sier i ramme alvor at Norge kan tåle mere ulikhet, til tross for at en samlet økonomisk akademia sier det motsatte. Programmet med den amerikanske økonomiprofessoren Robert Reich på NRK må ha vært tankevekkende, også for Oslo Vest.
Det politiske skiftet i hovedstaden er også et uttrykk for at folk etter hvert ønsker seg samfunn som har andre verdier enn spekulativ økonomi, som dreper miljø og setter velferdstjenestene på spill.

Asylet Grønland 28
Aker herred hadde sin administrasjon i Grønland 28, kjent som Asylet, fra 1844 til midten av 1850-tallet. Foto:Chris Nyborg

Det store ukjente blir hvilke midler som blir tatt i bruk av finanseliten. Vi vet fra historien at ingen gir fra seg økonomiske privilegier uten kamp. En ting er sikkert, det plottes bak syrinbuskene på Bygdøy. Advokatene spretter frem.
Kanskje de håper på å bli et eget skatteparadis med knappest mulig selskapsskatt for alle med bostedsadresse på den lille halvøen?

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

.

Vil bryte ut av Oslo: “GJENOPPRETT AKER KOMMUNE”

Det politiske skiftet i Oslo har utløst sterke følelser hos borgerlige politikere, bilister og en advokat på vestkanten: “På en blå planet”

Kapital i ubalanse: “INEQUALITY FOR ALL”

Hva skal de rikeste med skattelette, de betaler allikevel ikke skatt!

Det er ikke de rikeste som betaler med økte skatter, men de fattigste som fratas trygdeordninger og andre tilskudd.
.

image

Solberg, slapp av.
Det er bortkastet energi å lage skattereformer for de rikeste.
De betaler uansett knapt skatt.
Vi sier ikke at det er ulovlig.
Vi sier at det er umoralsk.
Vi sier at det er umoralsk av Fredriksen og Hagen og Thon at de driver med skatteplanlegging som gjør at fellesskapet ikke får inntekter.
Det er statens inntekter, vi kaller det skatt til vanlig, som gjør at vi har penger til å drive sykehus, gi uføre en rimelig trygdeytelse, sørge for barnehager og pensjoner.
Og det er skattepengene som sørger for veier og skoler og kultur, som gjør at de rikeste kan drive selskapene sine, skaffe seg utbytte. Og uten å betale tilbake det som samfunnet har tilrettelagt!
Fy skam, heter det på godt norsk.

Det er ikke flyktninger og innvandrere som er Norges største økonomiske bekymring;
det er god, gammeldags lureri fra de aller rikeste.
Dette er Bør Børson. Husk, han var norsk.
Han var en kremmer som lurte til seg.
Er dette noe du vil bli husket for?

Husk, Hagen og Fredriksen og alle de andre milliardærene.
Dere lever godt på det norske samfunn.
Dere lever av tillit mellom borgerne og samfunnsinstitusjonene.
Det er alle i hytter og hus som betaler for utbyttefesten med infrastruktur og utdanningssystemer, enn så lenge.

Vi utfordrer dagens næringsliv.
Lag ti på topp-liste over alle som angrer.
Lag liste over firmaer som flagger inn, ikke ut.

Heretter heter det: Norge, landet som tror at det nytter!
Landet som vil lage et samfunn hvor de rikeste og alle vi andre har til salt i maten.
Norge, landet som fortsatt er annerledeslandet.
Norge, landet som vet at vi er best sammen.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

.

Norge har en god og lang tradisjon for offentlighet rundt skattesystemet, og hva enkeltpersoner og grupper bidrar med til fellesskapet. Man skal ikke se bort fra at det nettopp er denne tradisjonen som gjør at vi her i landet — tross tøffe diskusjoner — opplever en bred oppslutning om vår velferdsmodell. Skatt er ingen privatsak.

20 av Høyres rikeste onkler og tanter sparte i fjor til sammen over 12 millioner kroner på den borgerlige regjeringens kutt i formueskatten.

FOTO Bernie Sanders
Presidentkandidat Bernie SANDERS om Trickle Down (video)

The trickle-down economics: Left to their own devices, unfettered markets and trickle-down economics will lead to increasing levels of inequality, stagnating wages, and a hollowing out of decent, middle-income jobs..

The American middle class is worse off compared to others around the world.

Økonomiprofessor Robert Reich / arbeidsminister under Bill Clinton: Økonomi i ubalanse.

Kommunevalg 2015 – En fotomontasje

– Et velferdssamfunn med trygge arbeidsplasser, og med helse- og velferdstjenester og skattetrykk som motvirker ulikheter.

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

image

Frode Jacobsen

image

image

image

image

image

image

image

image

image

ap sep1

image

image

VALG 2015 – møte med velgere på Majorstutrappa

image

image

image

image

image

image

AP bilde 1 stand red

AP bilde 3 stand red

AP bilde 2 lene skarstein

AP bilde 6 raymond

image

image

image

image

image

image


image
På Olaf Ryes plass med Marius Sjømæling, Jonas Gahr Støre og Gard Realf Sandaker-Nielsen.

image

image

image

image

image
Ordfører i Vågå kommune Iselin Jonassen

image

image
Ordfører i Tana kommune Frank Martin Ingilæ

image
Ordfører i Verdal kommune Bjørn Iversen

image
Ordfører i Risør kommune Per Kristian Lunden

image

Fylkesrådsleder Anne Marit Mevassvik i Nord-Trøndelag

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

Billedgalleri:
Ane Kristine Djupedal, Lene Løken, Jørn Kristiansen, Ole Jacob Kjendlie, Knut Moestue, Anders Kjellevold, Inger Huseby, Jørn Boretti, Hans Bendiksby, Heidi Park, Sigurd Log Røren, Felipe Maldonado, Ulrika von Sydow, Rodolfo Rojas,
Jonas Gahr Støre, Hadia Tajik, Trond Giske, Helga Pedersen, Jan Bøhler, Kjersti Stenseng, Frode Jacobsen, Rina Mariann Hansen, Anders Røberg-Larsen, Gro Balas, Abdullah Alsabeehg, Haider Qureshi, Ellinor Gitlesen, Khamshajiny Gunaratnam, Marit Nybakk, Rudolph Brynn, Eva Thomsen, Gro Harlem Brundtland, Thorvald Stoltenberg, Nils Arne Eggen, Rune Gerhardsen, Steinar Saghaug, Wenche Ørstavik, Anne-Ma Moe-Christensen, Olaf J Varslot,
Iselin Jonassen, ordfører i Vågå kommune,
Frank Martin Ingilæ, ordfører i Deanu gielda – Tana kommune,
Bjørn Iversen, ordfører i Verdal kommune
Per Kristian Lunden, ordfører i Risør kommune
Anne Marit Mevassvik, fylkesrådsleder i Nord-Trøndelag fylkeskommune
Adam Tumidajewicz, Julie Mørch
.
– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

image
StøreStiklestad

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –


e-mail: forendring@gmail.com
http://forendring.no

#KnutMoestue #AndersKjellevold #JornBoretti #HansBendiksby #HeidiPark #SigurdLogRoren #FelipeMaldonado #KnutBakkevig #UlrikaVonSydow #RodolfoRojas #HelgaPedersen #JanBohler #GroBalas #AbdullahAlsabeehg #HaiderQureshi #EllinorGitlesen #MaritNybakk #RudolphBrynn #EvaThomsen #GroHarlemBrundtland #NilsArneEggen #SteinarSaghaug, #WencheOrstavik #AnneMaMoeChristensen #OlafVarslot #IselinJonassen #VagaKommune #FrankMartinIngilæ #DeanuGielda #TanaKommune #BjornIversen #VerdalKommune #PerKristianLunden #RisorKommune #AnneMaritMevassvik #NordTrondelagFylkeskommune #AdamTumidajewicz #JulieMorch

En regjering for alle; en regjering med andre verdier.

Tenk deg, tenk tanken – at vi hadde en regjering som trodde på fellesskap og samfunn, trodde på felles menneskelighet, som var opptatt av håp og vår evne til å styre oss selv.
Men vi har en regjering som er opptatt av at de rike skal ha mulighet til å bli enda rikere, at de skal slippe å bidra til fellesskapets beste.

Markedstenkning gjør oss utålmodige med andres lidelser, oppmuntrer til fordommer og mistenksomhet i forhold til annerledeshet. Markedsøkonomisk holdning til samfunnet er et problem, ikke en løsning, slik Solberg ser ut til å mene. Løsningen er å finne i en økonomisk forståelse som tar hensyn til helheten og setter mennesket først.

Tenk tanken – at vi hadde en statsminister som var opptatt av hvordan vi skulle videreutvikle vårt lille land slik at det er mindre avhengig av oljen, og har en økonomi som tjener mange, ikke bare de få. En økonomi som beskytter lokalt næringsliv og små bedrifter istedenfor internasjonale firma som skaper ubalanse i verdensøkonomien.

image
Fra Stangholmen, Risør kommune

Tenk tanken – at vi i stedet for å snakke ned Staten, begynte å snakke om «alle sammen først» istedenfor «meg først», hvor det ender med at vi alle kommer som nummer to. Tiden er inne for en regjering som har en politikk som setter oss alle først.

Hva trenger vi en regjering til?
Bidrar Solberg-regjeringen til å beskytte oss, sørge for våre grunnleggende behov, ta vare på de mest sårbare, vise oss vei fremover, bygge tro på oss alle?
Hvis ikke, hva er vår nasjon, Vårt lille land?
Hva gjør Solberg med våre felles verdier?
Hva ønsker regjeringen Solberg med vårt transportsystem, med vår fremtidige energikilde vannet, med vårt velferdssystem, med vår felles tilgang til utdanning og våre helsetjenester?

FOTO Knutshø
Fra Knutshø
, Vågå kommune

Regjeringen Solberg har ett svar: Dette skal alt sammen legges ut for salg!
Det som kalles Staten, og som i tidligere tider har sørget for at våre felles skatter skulle sørge for
lys til alle i alle gater,
at alles barn skulle få en likeverdig utdanning,
at syke i hvilken som helst familie fikk hjelp,
at vann og elektrisitet ble allemann til del,
at by og land ble knyttet sammen med veier og tog.
ALT for at det skulle komme alle i samfunnet til gode, også bedrifter og de som var rike.

image
Fra Tanafjorden, Deanu gielda – Tana kommune

Nå skal det alt sammen legges ut for salg!
Om dette kan kalles sosial rettferdighet eller en klok investering i nasjonsbygging, går ut på ett.
Dette har vi bygget etter krigen, og det har sørget for en jevn fordeling av vår velstand.

Regjeringen Solberg har en tanke: Reduser Staten og la de private firma overta.

image
Fra Stiklestad, Verdal kommune

Tenk tanken at vi – vårt lille land – kunne holde fast i en samfunnsmodell som bare kan bli bedre ved at fellesskapet og samfunnet har de opplevde sentrale verdiene som har gjort Norge til et av de beste land å bo i. Måtte vi få en regjering som tenker tanken at det er vi, hver og en av oss, som bidrar til dette samfunnet. Wallenbergs konsern og øvrige multinasjonale selskaper vil aldri tenke tanken, at å sikre den gode samfunnsmodellen ligger annet sted enn på den økonomiske bunnlinjen.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
.

Go Tell It on the Mountain, det er snart valg! Det er snart kommunevalg. Det er valg om mitt lille lokalmiljø, i min lille by i mitt lille land. Det har stor betydning for hver og en, gammel som ung, hva vi velger når sommeren er over. Det er i disse valgtider at vi håper på en stemme som sier med overbevisning: Vi vil noe annet, noe mere og bedre, noe som setter mennesket i sentrum.

image

image

Det gode menneske fra Sezuan

De store merkelappene klistrer seg fast til venstre og høyre.
Til venstre hører de gode, moralposørene og kollektivistene, alle som hindrer enkeltmenneskets utvikling og glede over å mestre.
Til høyre de som er opptatt av seg selv, sin egen mulighet til lykke og velstand, først meg selv og så meg selv.
Det kan umulig være så enkelt i politikkens sfære. Eller sitter merkelappene løst og ledig? Enhver som er plassert til høyre eller venstre er plassert. Utsagn, påstander og meninger havner i en stor gryte, rumlingen blir verken sett eller hørt.

Spørsmålet er, hva og hvem er jeg? En av mange i vårt lille samfunn, som tenker at det er mennesker født inn i denne verden med mindre forutsetninger og færre ressurser, som trenger oss andre. Det er enda flere i vårt lille samfunn som lever liv med familie og venner som aldri havner på forsiden i DN. Det er mange i vårt lille samfunn som trenger den tryggheten som gis av tilgang til velferds- og helsetjenester uten å se i lommeboken. De fleste i vårt lille samfunn ønsker at skole og utdanning skal være til alle barn og unge som ønsker det. Dette kalles for venstresidens argumenter, selv om de fleste på høyresiden gir uttrykk for det samme.

Det som fanger oppmerksomheten er at metoden for å beholde de gode samfunnsordningene ser ut til å være grunnleggende forskjellige til høyre og venstre.
Det er utfordrende for den klare tanke å se hvordan et markedsbasert system kan ivareta de universelle ordningene som er uavhengige av den enkeltes økonomi. Hvordan sikre at samfunnsøkonomien målrettes til de viktigste tjenestene?
Trenger så mye av overskuddet å gå til enkeltinvestorer som ikke pløyer midlene tilbake, men bygger egne formuer? Det er vanskelig å se at markedets investorer har egenpålagte regulatorer slik at menneskenes behov sitter i førersetet.
Det er denne forskjellen mellom et samfunn overlatt til private firmaer eller styrt av demokratisk folkevalgte som gjør den store forskjellen.

På ett område ser det ut til at venstre og høyre blir ett og det samme. Det omhandler krigsindustrien, som synes å spise sine egne barn. I ettertid spørres det om dagens omfattende kriger og konflikter har sine egentlige beslutningstakere i krigsindustriens styrerom, en industri som rammer uskyldige, ofte de fattigste uten noen stemme. En verdensomspennende industri, hvor verdens få mangemilliardærer henter ut fortjenesten.
Det Gode mennesket kommer verken fra høyre eller venstre, hvor kommer det fra?

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
#Brecht #krigsindustri

image

De superrike

Våre superkapitalister har lav samfunnsforståelse, men mye forargelse.
Nå venter vi på Ulltveit-Moes kronikk hvor han fordømmer de rike som har lurt unna skatt i HSBC-banken i Sveits. Adskillige millioner er plassert ute av syne.
Hvor er Ulltveit-Moes forargelse, mon tro? Eller FIFAS eldste menn som har tilranet seg millioner på millioner på fotballfolkets vegne. Hvor er hans sterke og klare angrep på vennenes grådighet?
Først og fremst, hvor er hans moralsyn knyttet til de mange og rike aksjeeierne i verdensomspennende konsern, som plasserer sine firma i skatteparadiser, godt hjulpet av de store regnskaps- og revisjonsfirmaene?

Kristin Clemet synes det er greit at de rike blir litt, men bare litt rikere her i landet. Ulltveit-Moe synes grekerne er late og kan steke i sitt eget fett.

Alle vi andre lurer på hva slags samfunnssyn de veldig rike representerer i vårt eget land. Så langt har vi bare hørt at de offentlige velferdstjenestene skal dekke opp for påståtte tap på de rikes investeringer.

Regjeringen og de rike vil gjerne at flest mulig av våre helse- og sosialtjenester skal over på private hender. Da må Ulltveit-Moe og hans venner opptre i offentligheten med større alvor. Et alvor hvor de ber om reguleringer som kan holde grådigheten i sjakk.

Alle vi andre har sluttet å tro på at skattelette til de rikeste vil gi flere og bedre arbeidsplasser og ny utvikling av spennende industrier. England har akkurat publisert en undersøkelse som viser at næringslivet IKKE gir tilbake til samfunnet økte inntekter. Tvert om ser det ut til at samfunnet støtter næringslivet direkte og indirekte uten at den forventede avkastning er synlig; the Guardian 8 juli 2015.

image

Er det slik det enkelte lands gjeld oppstår? Er et slik at næringslivet tapper penger som beriker aksjeeierne, slik at skattebetalerne må dekke opp underskuddet?
Er det slik at vårt skattesystem har hjulpet Norge så langt?
Er det slik at Ulltveit-Moe, Kristin Clemet og vennene i regjeringen synes at vi har en samfunnsvev hvor de rikeste bør få mere, at de rikeste bør beskyttes mot risiko slik TISA legger opp til?
Er det slik at de rikeste ser ut til å bringe med seg korrupsjon?

Er det slik at vi alle kunne be Ulltveit-Moe se seg i speilet, bli mere opptatt av å se samfunnet som noe annet enn en markedsplass hvor de rike forfølger de fattige?
Er det mulig for Ulltveit-Moe og vennene å bidra med kulturbygging av et annet slag, bygging av en samfunnskultur som har felleskapet og enkeltmenneskets beste for øye?
Tenke to tanker samtidig, sier vi andre. Bruk dine talenter til beste for andre og gjerne deg selv, men uten å tråkke på eller dra andres verdighet i tvil.

Alle vi andre ser at de rikeste griper pengene og ser hånlig på de fattige. Vi liker det ikke. Vi drister oss til å spørre: Hvem skal gå på barrikaden å kreve at rikdommen til verdens rikeste kan brukes til de alminnelige, mange grekere som trenger akkurat nå noe til livsopphold for eksempel. De rikes rikdom er langt på vei en stjålet rikdom. Ulltveit-Moe har en gyllen anledning til å snu sine kanoner en annen vei enn å rette dem mot de fattige. Ulltveit-Moe fornekter verken seg selv eller nære kolleger.

Hellas er gjeldstruet, svaret er at den vanlige mann og kvinne skal betale. Men hva er spørsmålet? Hvem har tjent mest på den gjelden som er opparbeidet? Igjen har mangemillionærene trukket til seg penger og sanket rikdom som er vel plassert i utlandet.
De fleste har fått med seg at Hellas har hatt dårlige samfunnssystemer. Banker har allikevel vært svært villige til å ta den risikoen å låne penger til Hellas i håp om å ta tilbake fortjeneste. Selv Spetalen er tydelig når han sier at storparten av disse tapene burde investorene ta.

Og EU sier, som Ulltveit-Moe sier, og som de superrike sier: Jeg vil ha tilbake pengene mine. Jeg vil bli enda rikere, selv om det går utover de som lite eller ingenting har.

Ulltveit-Moe kunne for en gangs skyld ha sett seg rundt i den store verden. Han kunne ha spurt om det er andre enn pensjonister og uføre som kan dekke opp de økonomiske tapene. Han vet som oss andre at de store verdensomspennende kjedene som Starbucks, Amazon og andre kunne ha betalt skatt istedenfor å øke aksjeeiernes inntekter. Den franske økonomen Piketty har gitt oss faktakunnskap om hvordan rikdommen fordeler seg i samfunnet. Vi hadde alle tjent på at de rikeste ble litt mindre rike.

Det ligger noen enkle omfordelingsmuligheter tilgjengelig. De store og rike, de veldig rike, kan bidra. Det er slett ikke umulig. Det krever en annen type moralsk forargelse enn Ulltveit-Moe sin, den forargelsen som peker på rikdommens muligheter til å gjøre det gode, det som tjener de mange. Ulltveit-Moe vil fortsatt ha til salt i maten.

Pensjonistene i Hellas, de fattige, de syke OG ungdommen kunne se inn i en annen fremtid hvis de superrike slo seg sammen og dekket gjelden. De har i motsetning til alle andre råd til det. De sitter på verdens rikdom.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
#finanseliten

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

.

Storbritannia: Taxpayers are handing businesses £93bn a year – a transfer of more than £3,500 from each household in the UK.
.
Investor og industrieier Jens Ulltveit-Moe sammenligner folkeavstemningen i Hellas med Hitlers herjing i Østerrike. – Dette er blitt en kamp om demokratiet, sier han.
.
Idrettpampenes Mekka: Sveits lokker verdens mektigste idrettsorganisasjoner med minimal skatt, få krav om innsyn i virksomheten og en korrupsjonslovgivning som er lite streng.
.
Spekulantene som har lånt Hellas penger må få smake pisken, mener investor Øystein Stray Spetalen.
.
AP-leder Jonas Gahr Støre mener Hellas-analysen til milliardær Ulltveit-Moe er fullstendig skivebom. Også toppøkonomer i inn- og utland har et helt annet syn enn superinvestoren.
.

Norge må hjelpe Hellas, sier professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI Arne Jon Isachsen: “Å få ned Hellas’ gjeld må være en del av løsningen på krisen i Europa. Her må Norge bidra.”

Trenger Rothschild hjelp av Clemet ?

image

Det var engang en mann. Han het Rothschild. Han bodde i et slott. Han styrte verdens finanser. Hans venner var konger og prinser. Hans rikdom var uten grenser i årene rundt 1760.

Det finnes en mann. Han heter Nat Rothschild. Han bor i mange slott i forskjellige land. Han styrer verdens finanser. Hans venner er politikere og statsmenn verden rundt. Han gir finansielle råd og han investerer. Og han liker kunst, særlig moderne kunst. Hans kunstsamling er omfattende og umulig å verdsette.

Rothschild-dynastiet har eksistert i snart 250 år. De er en av de 400 rikeste dynastiene som styrer verden. Og det er nærheten, vennskapet, kjennskapet og riktige penger på riktige steder som gir anledningen.
Helt fra starten har familien holdt fast ved sin vilje og evne til å gi gaver der hvor gaven gir avkastning. I 2008 spurte George Osborne om gave til Toryene, som den gang var i opposisjon.

I 2015 gir våre rikeste kjøpmenn Hagen og Ringnes flere hundre tusen kroner til Høyre. Ringnes sier at hans gave skal sørge for at han slipper å betale eiendomsskatt i Oslo, en eiendomsskatt som er øremerket til eldreomsorg og barn.
Slike gaver er lovlig, men er det klokt at vi har slike bindinger i vårt samfunn?
Er det klokt at de rike kan kjøpe seg en politikk som tjener dem selv? Alle vi andre, må bruke vår stemmeseddel for å sørge for en politikk som kan tjene flertallet av oss.
Og Rothschild vet hvordan markedet skal håndteres. Alltid til Rothschildfamiliens fordel. Fordi det er et familiedynasti. I 250 år har deres formue økt og gått i arv.
La ingen fortelle deg at dette er et eventyr hvor Espen Askeladd har snublet over gode hjelpere og fått prinsessen og halve kongeriket fordi han var klok og snill.
Å bli rik handler om å arve rikdom og sørge for at samfunn og politikere overlater til kjøpmennene å sørge for handel og vandel, som gir smuler til hver og en av oss, men makt og innflytelse til de få.

I 2014 sørget den franske økonomen Piketty for å dokumentere at nasjonalstaten lever farlig. Den lever farlig fordi den lever på en illusjon. Det er de ganske få familiene i vår verden som trekker i trådene. Det er disse familiene som til syvende og sist bestemmer krig og fred. Og det er de ganske få familier som har alt å tjene på at verdens markeder får operere uten regulering og hensyn til noe annet enn størst mulig fortjeneste.

Kristin Clemet gjentar og gjentar at vi trenger litt mere ulikhet i Norge. Litt mere rikdom til de rikeste skal gi vekst og velstand for oss alle. Tror hun på sine egne doktriner?

Det er likheten og felles anstrengelser som har gitt rikdom i vårt samfunn. Det er fellesskapets oljeformue som gir oss alle rikdom. Vår oljeformue tilhører oss, ikke de ganske få. En genial politisk handling i sin tid.

Clemet må vite at å øke ulikheten ikke gir flere muligheter til den jevne mann og kvinne. Å øke ulikheten gir mere til de rikeste og deres arvinger.
Rothschild trenger ikke hjelp av Kristin Clemet, men hun tilbyr seg om og om igjen.
Er det gavene som skal gi avkastning, mon tro?

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

.

image
The £93bn handshake: businesses pocket huge subsidies and tax breaks

TheGuardian, 7.-8. juli 2015: Guardian’s analysis reveals that hidden subsidies, direct grants and tax breaks to big business amount to £3,500 a year given by each UK household.

AC FOTO 2016 Murdoch
Cheney, Rothschild, and Fox News’ Murdoch are about to violate international law by drilling for Oil in Syria

Vi lar oss ikke lure av Clemet !

Det vaier en mild bris over vannene.
Det viskes fra sjefsideologen at litt mere ulikhet i den norske befolkning gir oss mere vekst og flere arbeidsplasser.
Påstanden henger ikke på greip.
Den nære historien viser at Norges samfunnsvev bygger på felleskapsforståelse.

Hvorfor dette forsøket på å bidra til større forskjeller i Norge?
Alle gavemillionene til Høyre fra venner i næringslivet er kommet denne våren i tiden rundt regjeringens budsjettforhandlinger.
Regjeringen og Clemet forsøker igjen å si at skattelette til de rikeste vil gi økt vekst og velstand. Ja, dette vil gi økt velstand, men bare til mangemillionærene.
Ingen seriøs økonom går god for påstanden om at skattelette til de rike vil gi flere arbeidsplasser og mere velstand i befolkningen.

Tvert om, Clemet. Vi lar oss ikke lure.
Det er viktig for Solberg-regjeringen å gi noe tilbake til sine venner.
Clemet bidrar med å rope fra berget at det gjør ingenting om Jørgen Hattemaker må bøye hodet enda dypere for Kong Salomo.
Og påstanden om at litt større forskjeller ikke vil ha betydning for tilliten i samfunnet.

Hva tror Clemet ! At vanlige folk synes det er greit å øke kapitalen til milliardærene?
Det er ikke slik vi bygger samfunn. Det er slett ikke slik vi bygger gode samfunn.
Samfunn bygges når borgerne kan ha tiltro til at ingen urettferdig blir forfordelt.
Gode samfunn bygges av tillit til at politikere lager strukturer som gagner alle.
Gode samfunn bygges ved å sørge for uføre, fattige, barn og unge.
Gode samfunn bygges ikke ved å øke forskjellen på fattig og rik.

Clemet roper ut en økonomisk teori som er hjemmesnekret i den blå familien. Den er gammelmodig.
Clemet bør huske på at gode samfunn bygges av andre enn finanseliten på Bygdøy.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
#ulikhet #utrygghet #fordeling

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

.

image
CLEMET til Nettavisen: “Lavtlønte bør tjene mindre”:
Civita-leder Kristin Clemet mener de som tjener minst i Norge bør tjene enda mindre, for å komme seg ut i arbeid!

Om REGJERINGEN SOM VILLE SELGE STATEN

Vi lever med en regjering som inviterer til uro, nær sagt mistro. Gang etter gang kommer utspill som ingen kan huske at vi har bedt om, utspill uten gode begrunnelser.
Gikk vi til valg for å selge jord, vei, fisk og tog?
Nei, mange trodde at vi, folket i Norge, har grunnleggende felles oppfatning av hva vi finner verdifullt og bra i vårt samfunn. Ingen grunnleggende endringer, som sagt, men noen nye ansikter og noen nye TV-fjes ville gi annen energi.

FOTO Ingebrigt SJ
Ingebrigt med folkeaksjon: – Erna og Siv kan ikke selge unna folks eiendom

Vi tok feil. Noen har helt andre hensikter. Noen vil at samfunnsveven skal se helt annerledes ut. Noen vil at staten (et annet begrep for våre fellesskapsverdier) skal reduseres til et minimum; helst ønsker man at samfunnsfunksjoner skal privatiseres slik at globale firma driver helsevesen, fengsel og skoler på markedets premisser. I dag har USA etablert slike systemer. Amerikanerne har organisert sitt samfunn slik at de rikeste rike styrer politikere gjennom valgkampfond av en slik dimensjon at det nå settes spørsmålstegn ved landets demokratiske funksjoner.

Og vi lurer på om vår regjering er forført av de samme ideer. Fordi det handler om ideer som ingen var våkne for, to år tilbake. Hvor mange tok på alvor at Erna har Margaret Thatcher som forbilde? Undervurder aldri styrken i forbildenes evne til å peke ut retning for våre valg.

Det var Thatcher som så seg rundt og sa at samfunnet ikke finnes, bare enkeltindivider. Det var Thatcher som knuste fagforeningene slik at arbeidsløse, men også folk som jobber i store verdensomspennende konsern, knapt har et minimum av sikkerhet; samtidig som vi leser at firma som f.eks. Amazon og mange flere unndrar seg skattlegging i milliardklassen.

Det var Thatcher som etablerte et privatisert samfunn hvor New Public Management var løsenet. De offentlige tjenestene er utsatt for omstilling og kutt, slik at tusenvis av engelskmenn må stille seg i kø på suppekjøkken. Storbritannia er i dag et samfunn med større ulikhet mellom fattig og rik enn noe annet europeisk land. Og ulikhetene øker.

Tilsvarende er nedbyggingen enn si privatisering av det norske samfunn tydeligere og tydeligere. Civita og Kristin Clemet sa for kort tid tilbake at det var greit at ulikhetene i det norske samfunn øker. Det er vanskelig å se at andre enn de store bedriftene vil tjene på dette. Derfor må vi våkne. Regjeringen sitter i utlandet og forhandler bak lukkede dører om mega handelsavtaler som vil endre hele det norske landskap. TISA-forhandlingene pågår. Hemmelighetskremmeriet står i stil med de opplevelsene vi har hatt på flere felt det siste halve året.

Solberg-regjeringen vil noe med det norske samfunn som de fleste av oss først nå forstår stykkevis og delt. Hvem kan si til regjeringen med full styrke at det norske folk har det beste samfunn som verden kan oppdrive? Vi ønsker å bygge videre på det samfunn vi har; verken salg eller privatisering av våre fellesskapsløsninger er velkomne. Vi vil ha fri utdanning for alle, et helsevesen som tjener alt folk, ikke kun næringslivet, og politikere med evne og vilje til å ivareta de mest sårbare blant oss.

Politikerne er garantister for våre samfunnssystemer, for at de skal være etisk holdbare, og med et humant siktemål; og det er også politikerne som holdes til ansvar. I det øyeblikket helse, utdanning og offentlige tjenester er privatisert, er det kun bedriftene som holdes til ansvar.
Hvem tror at de globale bedrifter har øye for noe annet enn egen inntjening og bunnlinje?

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
#NewPublicManagement #Thatcher

Bak syrinbuskene

Når Bygdøy Høyre blir opptatt av noe annet og mer enn budsjettets bunnlinje, kan helsetjenestene bli rettet inn mot folks behov for helsehjelp og velferdstjenester.

Høyre er fortsatt besatt av New Public Management.
Alle bydeler i Oslo, tilsvarende kommuner ellers i landet, bruker all sin tid på å telle pasienter, telle minutter som blir brukt hos hver enkelt pasient, for til slutt å redusere hjelp til den enkelte bruker, pasient eller klient. Når kan vi spørre hverandre hva kvalitet til syvende og sist består i ?

Spør enhver hjemmesykepleiepasient, og svaret er garantert:
Jeg trenger en hjelper som behandler meg som et verdig, jevnbyrdig menneske.
Jeg trenger et hjelpende menneske som gir meg varme, har vennlige øyne, bruker tid sammen med meg, som gir meg opplevelse av verdighet, og at livet fortsatt er verdt å leve.

En slik hjelper må selv bli verdsatt for å kunne gi videre. Dette får de til i mindre kommuner, hvor hjelpere fortsatt har en tilhørighet til den hjelpetrengende.
Det kan vi også få til i Oslo med en politisk ledelse som er opptatt av noe annet enn økonomi som alle tings mål.

Bak syrinbuskene på Bygdøy sitter de som kjøper seg private tjenester; og vil overlate det offentlige helsevesen til internasjonale firma.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

NEI TIL TISA og TTIP

NÅ HOLDER SOLBERG-REGJERINGEN MER TETT ENN EU

Forhandlinger om en internasjonal TISA-avtale som vil påvirke folkevalgte organers spillerom, har pågått i all hemmelighet siden begynnelsen av 2013.
Norge og EU er blant de 24 medlemmene av Verdens handelsorganisasjon WTO som forhandler om TISA, som står for «Trade in Services Agreement» (Avtale om handel med tjenester).
Hemmeligholdet rundt det som skjer, har utløst omfattende kritikk både i EU og Norge.
Nå velger Norge å holde mer tett overfor egne velgere om hva man vil i TISA, enn hva EU gjør.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

.

INDEPENDENT: Three ways TTIP will violate your human rights. The clause in the EU-US trade contract will threaten our right to health, a decent wage and a healthy environment.

Norge gir fra seg kontroll, sier Else-May Botten (Ap).
image
Regjeringens forslag til bilaterale investeringsavtaler (BITs) muliggjør søksmål i internasjonale domstoler.

.

Norge gir fra seg kontroll. Antibiotikaresistensen øker.
image

EU åpner for import av kjøtt med vekstfremmende anbitiotika.

.

Ingeborg Senneset på Twitter: Mikrober på vandring.image
Hensynet til frihandelen og den frie konkurransen får nesten alltid forrang, skriver professor i sosialmedisin, Steinar Westin.

.

Wikileaks avslører Norges rolle i hemmelige forhandlinger.

image
Liv Signe Navarsete (Sp) mener regjeringen handler i strid med flertallet i Tisa-forhandlingene.

Dagens Næringsliv: TISA vil forandre Norge for alltid. Regjeringen vil selge utdanning og helse i all hemmelighet.

.

Har du skjønt dette med TTIP og fastlegeordningen?
image

Anniken Huitfeldt: TISA vil svekke handlingsrommet og pålegger privatisering, deregulering eller konkurranseutsetting av noen offentlige tjenester.

SKJULT EIERSKAP: Omtrent halve totalverdien av alle utenlandskeide aksjer er registrert gjennom skjult eierskap!

Følg pengene! Hvem gjemmer mest i Sveits?

Vanskelig å forstå hva som er fascinerende ved å selge Norges helsetjenester til utlandet uten å få en skattekrone tilbake. Høyes frie behandlingsvalg kombinert med TISA kan bidra til at våre skattepenger havner hos VIRGIN eller et av de andre globale helsefirmaene. Og påstanden om at dette er til pasientenes beste er ubegrunnet.

TISA er en trussel. De store, globale firmaene ruster til kamp. Vårt lille land har intet å tjene på disse handelsavtalene. Vårt helsevesen ligger som mulige lukrative markeder for internasjonale aksjeeiere, og Solberg-regjeringen satser på salg av de fleste av våre offentlige tjenester.

Vi er mange som mener at regjeringen Solberg bør gå ut av TISA forhandlingene NÅ. TISA kan vi klare oss foruten. Det er de globale firmaene som trenger TISA for å skaffe seg nye markeder. Våre helse og sykehustjenester er lukrative sett med storfirmaenes øyne. Disse handelsavtalene er irreversible. Solgt er solgt, og kan aldri tas tilbake.

Regjeringen Solberg vil binde framtidige regjeringer til sin blåblå politikk gjennom en ny handelsavtale.

Le MONDE Diplomatique: 8. juli godkjente EU-parlamentet de hemmelige forhandlingene mellom EU og USA om frihandelsavtalen TTIP. Lokalsamfunn over hele Europa mobiliserer nå mot avtalen.

.

HENT ASYLBARNA

Si det igjen og igjen: Hent barna hjem til Norge. Alt annet er spill for galleriet. Vi, vanlige folk, skal kunne leve med disse barnas skjebne. Vi vil leve i et land og med politikere som oppfører seg slik at folket, det er oss, kan se oss selv i speilet.

image
Vårt håp står til Hareide

.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

image

Tanker om en hypotetisk flukt.

Et KLASSEDELT helsevesen

OPS-sykehus betyr profitt foran pasienter, og gir banker og investorer prioritert tilgang til offentlige helsekroner.

Storbritannia har 20 års erfaring med å bygge sykehus gjennom OPS, slik Høyre vil gjøre i Norge.
Resultatet er forgjeldede sykehus som må kutte i pasienttilbudet, mens store entreprenører og investeringsselskap har prioritert tilgang til knappe offentlige helsekroner.

Profitt foran pasienter gir banker og investorer prioritert tilgang til fellesskapets helsekroner.
Helseminister Bent Høie mener det er aktuelt å invitere private med i byggingen av nytt sykehus i Stavanger.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
#helsepolitikk #fastlegeordningen #NHS

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

.
Nedlegging av lokalsykehusene er politisk, ikke faglig begrunnet.

Oluf Dimitri Røe om “helsesjokk” til Dagens Medisin:
“Et helprivat helsevesen gir generelt så dyre tjenester at mange som ikke har den rette forsikringen, enten vil ruinere seg økonomisk eller la være å få behandling. Med unntak av Midt- og Nord-Europa er dette virkeligheten i store deler av verden.”

Har du skjønt dette med TTIP og fastlegeordningen?

image

Har du skjønt dette med TTIP? Mine venner blant engelske leger skriver og snakker stadig oftere om hvor viktig det er å holde helsetjenesten utenfor TTIP. Det tok meg litt tid å forstå hva de snakker om…. Våkn opp folkens! Dette kan bli det groveste angrepet på demokratiet noensinne, og hvorfor har ikke regjeringen gjort noe forsøk på å informere oss om hva den driver med? Slik sto det å lese i en artikkel i The Guardian av den profilerte kommentatoren George Monbiot i november 2013, da jeg lette meg tilbake i engelsk presse i et forsøk på å forstå hva som gjorde mine venner så opphisset. I forhandlingene mellom EU og USA om en ny handelsavtale har den britiske regjeringen ikke gjort noe unntak for deres National Health Service. Det kan bety at alle kontrakter om drift av sykehus eller legepraksiser må ut på anbud, med full rett for «enhver villig aktør», også amerikanske, til å legge inn bud på driften.

.

@steinarwestin:Treffende oppsummering av Cameron-regjeringens privatiseringsreform av engelske #NHS

TheGuardian: “Virgin Care, which has been handed contracts worth hundreds of millions of pounds to run more than 230 NHS and social care services, is one of at least 10 private health firms seeking state-funded contracts whose company structures include tax havens, it can be revealed.”

Bent Høie og “Pengenes helsevesen”

Regjeringen demonterer Norge

Regjeringen demonterer Norge, sier Slagsvold Vedum til Dagsavisen.

Slagsvold Vedum tar sats når han lister opp politikkendringene de blåblå gjennomfører, som han mener er negativt:
•Statlig nedsalg.
•Storstilt sentralisering.
•Store usosiale skattelettelser.
•Svekkelse av den norske modellen gjennom konflikt med fagbevegelsen.
•Seigpining av landbruket.
•Knefall for EU ved å snakke ned norske interesser.

Vi vil ta hele landet i bruk og ønsker små sosiale forskjeller. Regjeringen viser at den tar Norge i motsatt retning, sier Trygve Slagsvold Vedum.

image
.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
#sentralisering

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

.

image
Anne Beathe Tvinnereim: Økt ulikhet i Norge er et resultat av villet politikk.

Støtt velferdssamfunnet FØR det er blitt nedmontert!

Vi er mange.
Vi har gjennom ungdom og voksenliv satset på et samfunn slik vi kjenner det i dag.
Vil vi unngå at dette samfunnet raskt endres til et samfunn for de rikeste gjennom skattlegging?
Ønsker vi å stoppe privatiseringen av våre helseinstitusjoner som kun gir utbytte til store firmaer? Et utbytte som kommer av reduserte pensjonsrettigheter og lavere lønn for de ansatte.
Vil vi at vår samlede velstand skal komme flest mulig til gode?
Vil vi beskytte våre medarbeidere mot midlertidighet?
Dette er strukturendringer som regjeringen legger opp til.
Husk, Siv og Erna har Margaret Thatcher som forbilde.
Ingen som kjenner Storbritannias jakt på offentlige tjenester og demontering av velferdsstaten ønsker dette i Norge?
Ta fram ditt samfunnsengasjement.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
#velferdsstaten

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

.

Regjeringen lytter bare til seg selv

Alt fra fond i London til den styrtrike Wallenberg-familien i Sverige har skjønt at det er penger å tjene på norsk barnevern. Store utenlandske konsern har de siste årene inntatt Norge.

Velferdsprofitørene – Med sugerør ned i statskassen

VÅRT LILLE LOKALSAMFUNN

FOTO Frivillighetssentralen

Mitt lille land,
her vil vi bo. Gleden stiger når vi ser at verden rangerer oss som det beste.

Det risler god rissel nedover ryggen. Og gleden vokser en søndag når hele verden ser ut til å være et bedre sted: Færre drap, flere demokratier, mindre barnearbeid, lavere barnedødelighet, færre dør i krig, mindre atomvåpen, mindre sult i verdens befolkning, mindre fattigdom, høy trafikksikkerhet, mindre svovelutslipp.

Mitt lille land,
vurdert som et av verdens beste land å leve i fordi vi alle, eller nesten alle er litt rike, fordi vi er i et liv hvor vi vet at vi blir tatt vare på hvis ulykken er ute, men mest fordi det ligger en slags eim av at vi skal være snille med hverandre og særlig den som er mindre enn deg.
Et lite land med mange Davider, som bare går i løvegården når Goliat blir veldig stor og veldig synlig med klubben høyt hevet.

Mitt lille land kunne hatt Hval sjokoladeplakat i riksvåpenet.
Vakkert; vi sier at vi liker det skal være rettferdighet, og du skal ikke tulle med broren min.
Som samfunn sier vi til Goliatene i matvarebransjen at vi ikke liker det de holder på med.
Det er litt som trollet som sprekker når sollyset treffer.

Dette lille land trenger å bli vernet, pusset på og bejublet.

Så hvorfor kom Piketty?
Han sa også at Norge er et strålende land å leve i, men det er på tide at dere våkner hvis det fortsatt skal være slik.

I vårt lille land handler det om enkle ting.
Vi har også passet godt på de aller rikeste, og det gjør vel ingenting verken for deg eller meg.
Rett nok, Goliatene kan ha en eller flere milliarder uten at det berører mitt liv, eller?
De aller rikeste kan kanskje bidra mere til fellesskapet?

Anorakkene…

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
#takknemlighet