Alle skal med

Å være god

Hva i alle dager fikk Gro til å si at det var typisk norsk å være god?
Vi var mange som lo litt, gjorde litt narr,
noen av oss sa at dette var toppen av selvgodhet.

I det stille, i mørke natten,
våget vi å kjenne på tanken om
at dette var en kvalitet ved det norske.
Uten å si det høyt var vi litt enig.
Det ga en varm følelse å tenke at vi var gode.

Det var ganske trygt å tenke
at å være norsk var å være god.
Spørsmålet var bare om det handlet om å være god på ski,
eller noe annet?
Kanskje er vi mange som har en barndom med påbud om å være grei.
Egentlig en ganske moralistisk oppdragelse,
hvor det var forbudt å være slem mot andre?
Krav om å be om unnskyldning for stygge ord og benspark?
Og dessuten visste vi alle at Norge var en fredsnasjon.

Lille Norge var litt som David mot Goliat.
Reiste rundt og trodde det var bedre å snakke enn å bombe.
Vi trodde til og med at vi kunne bidra til fred i Midtøsten.

Kanskje er det fortsatt slik at det er typisk norsk å være god?
Langt inn, godt beskyttet,
er en kjerne
som tror at det er bedre å være snill enn slem,
bedre å snakke enn å slå.

Siden vi er gode på ski,
klart nordmenn er best i edel kappestrid,
og aller best når alle er med.