68-erne gjør opprør

Det er én generasjon etter annen verdenskrig som har gjort opprør. Ungdomsgenerasjonen på sekstitallet protesterte,
lot håret gro og gikk i samlet tog mot krig.
Disse blomsterbarna er dagens besteforeldre;
de er velutdannet og har samfunnets ressurser i eiendom og pensjon.
En rik generasjon som kjenner alle posisjoner med innflytelse.

Generasjonen med opprørserfaring,
generasjonen som ville ha like muligheter for kvinner som menn.
En generasjon som ble engasjert av de nære fortellingene om «Make love not war». Dette er en generasjon som har en endringskompetanse som knapt noen andre i dagens lille Norge.

Denne generasjonen begynner å røre på seg.
De bruker ord som at politikerne mangler sjel.
Kanskje menes at humaniteten ser ut til å forsvinne.
Dette lille landet ser ut til å mangle hjertelag
og evne til medfølelse, sier den ene til den andre.

Mangle sjel, og hva er vår sjel?
Espen Askeladd ser ut til å ha alle kjennetegn på å være norsk.
Han vet hva det er å være fattig,
han skubber ingen langsetter veien,
han tar imot hjelp med vennlige ord og et takknemlig sinn.
Høflig og respektfullt vandrer han av gårde.
Og Espen putter de underligste ting i ryggsekken.
Ser ut som han tok med seg både fred og menneskerettigheter til Kongsgården.
Ja takk, sa prinsessen og gav han hele kongeriket på kjøpet.

Det norske samfunnets lim,
samfunnets sjel som de mest høystemte sier,
er truet når vi slutter å verne om barna,
disse som ikke kan verne seg selv.

68-erne gjør opprør.
Noen gjør klokt i å minne om at enn så lenge er de mange,
de har varme klær.
De kan starte å marsjere igjen dit hvor vennlighet, vern og fred loves.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no