VALG

Rapportene siver inn fra England. Det skjer uventede, nesten utrolige ting i den engelske politikken.
Litt som i et Shakespeares drama.
Inn på scenen kommer en eldre mann, kledd i allværsklær. Han er ganske grå. Hans vesen er ydmykt, litt forsiktig. Hans øyne er kloke og vennlige.
Han virker som han er opptatt av noe annet og mere enn seg selv.
Han virker troverdig. En person som det er mulig å ha tillit til.
Dette er kvaliteter som direkte erfares i møte med denne engelske politikeren.

Han hører hjemme i Labour. Hans budskap sies å være venstresidens.
Mange tenker at han sier enkle ting. Enkle påstander som knapt er revolusjonære, men han anklages for å være en farlig sosialist.
Den økonomiske politikken er omvendt av Theresa Mays.
Øk etterspørsel ved å heve minstelønnen, styrk fagforeningene og gi mennesker trygghet for arbeid.
Han er på linje med skottenes førsteminister Nicola Sturgeon, som ber om å legge kjøp av 4 nye atomubåter til side. Det gir 100 milliarder pund mer til økt helse og velferd. Det er en svimlende omprioritering i bruk av penger, men lyder som klok bruk av penger i et land med underskudd på nasjonalbudsjettet. Han sier vel på en stillferdig måte at det viktigste får komme først.

Hans omlegging av boligpolitikken vil tjene unge som strever med å komme inn på boligmarkedet.
Og han sier nei til kutt i velferdsytelsene. Fattige og uføre kan ikke bære ytterligere reduksjoner, sier Corbyn.
Skatteøkninger må fordeles jevnere enn de gjør i dag.
De rikeste har større bæreevne etter hans syn.
De viktige tog og post må organiseres av det offentlige. Privatisering av togdriften har gitt de dyreste togbillettene i Europa.
Togene er det beste bevis på noe som er blitt dyrt og har dårlig kvalitet.
Programmene som rulles ut har tent den delen av befolkningen som gikk til valg i forrige parlamentsvalg, og knapt kunne se forskjell på Labour og Tory’ene.

Labour har fått en økning i medlemsmassen som er uten sidestykke.
Det er spesielt unge mennesker som har våknet.
De uttrykker at de ser en person som ønsker forandring.
En forandring som gir noen av svarene på det som er ungdommens utfordringer.
Og han er hel ved og kan etterprøves i motsetning til mange av karrierepolitikerne, som har sin egen posisjon som første prioritet.

Det er ikke lenger en liten gruppe aktivister som marsjerer i gatene og krever rettferdighet.
Oppslutningen som kommer til syne er så stor at Corbyn er blitt valgt til leder av Labour for andre gang, til tross for motstand fra The Establishment.
67 år gammel, med grått skjegg, avviser han at dette har noe med hans person å gjøre. Det er «the mood», det er folk, kanskje til og med folket, som berøres av alminnelig, fokusert Labour-politikk. Dette folket er lei av markedsløsninger, kjøp og salg som gir gevinst i de rikeste lommer, mens uføre familier må betale for å ha et soverom for mye.

Norge har i dag en finansminister som har Thatcher som forbilde.
Skjulte lovforslag, som kan gjøre nordmenn til leilendinger i eget hus, står høyt på hennes agenda.
Vi er ennå ikke et forskjellssamfunn slik som England. Men de borgerlige arbeider hardt for å etablere markedsløsninger som vil endre det Norge, slik vi kjenner det i dag.

Har vi en person som kan tenne oss, slik at vi sørger for endring som kan beskytte det samfunnet vi har i dag;
en person som vil endre, men med løsninger som tjener de som trenger det mest: arbeidsløs ungdom, husløse, uføre og barnefamilier og eldre?

Corbyn er motstander av å fokusere på egen person. Han fastholder at han er en katalysator for en tidsånd som kommer til syne i Hellas, i Spania, med Bernie Sanders i USA, og nå i England. Når journalistene mener at han har et for beskjedent syn på seg selv og egen betydning, ser han seg rundt og spør om det er et problem.

Og vi har politikere med slike kvaliteter i Norge.
Vi trenger ikke politiske ledere som lever med dollartegn i øynene.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

#valgbarhet #WorkingTogetherForRealChange