CHURCHILL eller CORBYN

Det var mange med røde og opphissede ansikter i det britiske parlamentet sist onsdag. En dag rett før jul med krig som tema.
Stopp fascismen og bomb Syria gjallet over gulvet.
Mange menn følte seg betydningsfulle.
Det var tid for store ord både på venstre og høyresiden.
Opphisselsen lignet litt på andre opphisselser, men vil utblåsningen stoppe ISIL, mon tro?

AC BOMBING SYRIA Kollasj

Noen ser ut til å ha glemt at fascismens ansikt bærer føreridealer. Kanskje ligger forførelsen der, for det er en forførelse som får mange menn til å se seg selv som den store, sterke mann som skal vinne krigen. Hvorfor er det så få som ser likheten mellom krigshisserne og ISIL sine drapsmaskiner? Troen på at drap fremmer edle formål er sterk både i øst og vest.

Noen av oss blir lett engstelig over stormende krigsretorikk. Ser vi feil når vi aner at selvinnsikt og besinnelse har dårlige kår? Hvorfor er troen på at flere bomber vil hjelpe, så sterk? Hvor mange ganger skal noen svare at: Våre bomber har IKKE hjulpet så langt. Tvert om, ser det ut til å være tett samband mellom flere bomber, mere ISIL.

Midt i dette svarte havet vokser noen roser, ufortrødent. Stille og trassig har England skaffet seg en politiker som sier nei, bomber vil vekke mere hat og gjengjeldelse. En politiker som har gjentatt de siste tredve årene at vi gjør klokt i å lage et samfunn som omfatter alle, som er respektfull og gir den enkelte opplevelse av verdighet.

Han har gjentatt dette inntil kjedsomhet. Og han opptrer med stille alminnelighet, ufortrødent opptatt av å fremme et vennligere og omsorgsfullt samfunn for flere. Ikke mye retorikk, ingen Churchill med sigar struttende på Trafalgar Square.

Han er rett og slett en gjennomtenkt og tvers igjennom skikkelig fyr. Han klarer til og med å overbevise oss om at han er opptatt av samfunn og ideer. Han liker dårlig personfokusering. Dette er en mann som ikke slår seg på brystet, rød i ansiktet. Denne milde mann sier med autoritet til verdens businessmenn i Saudi Arabia og USA: Slutt å finansiere ISIL. Stopp oljetransporten.

Alle vi alminnelige sitter med åpen munn og tenker;
Selvsagt, uten penger kan ISIL intet gjøre. Og vi undres over pengenes makt. Bombene stilner ikke, fordi noen har fortjeneste av at de fortsetter. Og vi vet hvem som tjener på dette. De er nær oss.

Er det noen som lytter? Er det noen som tror på de enkle, alminnelige vurderingene?

Og her kommer vi til det utrolige;
Ja, Labours leder, Jeremy Corbyn får mere og mere tilslutning. De unge sier, at dette er en mann gammel nok til å være vår bestefar, han har bevist som ingen annen at han mener, tror og står for de politiske beslutningene som tar vare på alminnelige mennesker.

Corbyn er beskrevet med det vakreste av ord, nå like før jul;
Han er TROVERDIG. Han er til å tro og han er verdig.

Han er sannsynligvis troverdig også når han sier at mere bomber skaper mere krig, og gjør oss alle utsatte. Kanskje ser vi muligheter for et annet og mere likeverdig samfunn med politiske ledere av dette kaliber?

Klart vi ikke ønsker oss en Churchill, men mere Corbyn i dagens situasjon. Hans visjon er fremtidens visjon. Vi blir etter hvert mange nok til å endre og skape nye og bedre samfunn. Churchill var en strålende krigsherre for 70 år siden. Etter fem år stod han fram som seierherre over de onde krefter, hans ettermæle frister kanskje Cameron så vel som Hollande. I kampens hete glemmer de rødmussede herrer i parlamentet at ISIL er noe annet. Det er en bevegelse som blir større og mektigere for hver bombe som droppes.

Det sies at det er ideene som skaper samfunnet. Ideer utryddes ikke med bomber. Det skal intelligens og ydmykhet til å bekjempe skadelige ideer; og langsiktighet.

De unge fyller gatene i Storbritannia og roper seg hese: Ikke bomb Syria. De vet at det er deres framtid som står på spill. Bombene egger til gjengjeldelse.

Cameron er ikke troverdig. Og engelskmennene har evnen til å velge sine ledere. Riktignok vant Churchill krigen, men han vant ikke freden. Storbritannia sa nei takk til å forlenge hans lederskap da krigen var slutt.

Corbyn har økende oppslutning. Han har et utfordrende svar til Cameron, Hollande og Obama. Han sier helt enkelt: Slutt å finansiere ISIL. Uten penger, ingen terror.

Vi er mange som undres hvorfor dette er så vanskelig.

logo-ny-rodgronn30pro
http://forendring.no

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
#krigsindustrien

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

.

Verdens våpenprodusenter selger våpen for 3400 milliarder i 2015

FOTO Frithjof Jacobsen
Frithjof Jacobsen: Det som gjøres hjemme betyr sannsynligvis mer enn hvor mye militærmakt man sender til Midtøsten.

UK Labour Head Jeremy Corbyn Opposes Bombing Syria: “I Want a World of Peace”

THE AIRSTRIKES DEBATE (David Mitchell): once more unto the breach – of good taste
“Currently politicians are coming across as people enjoying, and buoyed up by, the trappings and exercise of power. And that won’t do’ ”

AC FOTO Chaffey 7

Tweets from David Mitchell (@RealDMitchell):
In my Observer column this week, Hilary Benn’s high-octane reboot of the parable of the Good Samaritan.
The truth is our politicians like wars because they make them feel important.

Once more unto the breach – Shakespeare Quotes

King Henry:
Once more unto the breach, dear friends, once more;
Or close the wall up with our English dead.
In peace there’s nothing so becomes a man
As modest stillness and humility;
But when the blast of war blows in our ears,
Then imitate the action of the tiger. . . .
– From: Henry The Fifth Act 3, scene 1, 1–6